– Situasjonen er bedrøvelig. Det går dårligere og dårligere med tigeren. Alle vet hvordan en tiger ser ut, men få vet at den er i ferd med å dø ut, sier Ewa Wikberg, zoologisk sjef for Nordens Ark.
– Mange vet ikke hvor ille det er med tigeren, den er i ferd med å forsvinne fra oss, sier biolog Helene Axelsen i Dyreparken i Kristiansand.
– Dør fortere enn de reddes
I hver sin park, milevis unna tigerens naturlige habitat, er de to damene travle med totalt sju nye tigerunger. Tre ble født i Nordens Ark i april, en drøy time fra norskegrensa. Fire ble født på selveste 17. mai i Kristiansand.
– Se så vakre de er og hvordan den flinke mammaen passer på dem, smiler Ewa Wikberg.
Det er lite som minner om en global krise i det idylliske, svenske landskapet ved Sotenkanalen.
Der er det pur glede fordi tigerhunnen «Sparta» har gitt et viktig bidrag til å redde etterslekten sin.
Elever og nysgjerrige strømmer til Nordens Ark, parken som har spesialisert seg på truede dyrearter.
Interessen for de tre tigerungene er enorm, over 200.000 har fulgt dem via webcamera siden de ble født i april.
Dyreparken i Kristiansand og Nordens Ark er gjennom EAZA (European Association of Zoos and Aquaria) med i et europeisk bevarings-program for sibirske tigere (EEP).
Her kan du se tigerungene i Nordens Ark direkte
Selv er de uvitende om hvor livsviktige de er. Tre underarter av tigeren er allerede utdødd, målet om å doble antall tigere innen 2022 har så langt ikke lykkes. Hver dag trues tigeren av røvere, krypskyttere, utbredt handel med tigerdeler, moderne jordbruk, konflikt mellom menneske og rovdyr og lite mat.
– De dør fortere enn de reddes, forteller Wikberg.
Landene som fortsatt har tigere, samlet seg i 2010. De 13 landene bestemte seg for en målsetting om å doble tigerstammen innen 2022. De forpliktet seg også til å bekjempe tjuvjakt, bevare tigerens levevilkår og stoppe ulovlig handel med tigerdeler.
Men den negative trenden har ikke snudd, ei heller stagnert, forteller Wikberg.
– Vi har langt fra nådd det målet, sier hun.
Hun betegner situasjonen for sibirtigeren som fortvilet. Det finnes fortsatt store områder tigeren kan leve i, i motsetning til mange andre truede dyr som har fått habitatene sine ødelagt, men omgivelsene setter en stopper.
– Vi må finne måter å beskytte områdene deres på. Det finnes fortsatt mat og de har en mulighet til å overleve og formere seg, forteller hun.
Betaler for vakthold i Russland
Nordens Ark er en av parkene som jobber todelt. De er med i det europeiske bevaringsprogrammet, men de jobber også i tigerens nærmiljø.
De siste tre årene har de jobbet sammen med WWF for å beskytte nettopp sibirtigerens områder i Russland.
Sammen har de økt vaktholdet i nasjonalparken Anuyiski.
– I de nordligste ledene i Russland og Asia, jobbes det med å opprette nasjonalparker som skal gi tigeren beskyttelse. Det betyr at det er ansatt vakthold som skal stoppe jakt, ulovlig handel og krypskyttere.
Nordens Ark har frem til i år vært med på betale lønn for vakthold, kjøpe inn kjøretøy og sørget for varmestuer til dem som overvåker området.
– De første tre årene her har handlet om å få en struktur for å få på plass et slikt arbeid. Fra 2015 er det Russland og WWF som deler regningen.
Nordens Ark har nå inngått et treårig arbeid som skal sikre passasjer mellom de ulike nasjonalparkene, slik at tigerne får større områder å bevege seg på. Det skal også etableres to nye beskyttede områder.
– Det blir også viktig å studere forekomsten av tigere de neste tre årene og se hvordan vi kan få urbefolkningen med på en redningsaksjon.
Trener muskler med blodspor
– Her ser du ull. Det henger vi i toppen av et tre med blodspor, slik at tigeren skal bruke musklene sine på samme måte i naturen, forteller hun.
Vi befinner oss i rommet hvor dyreparken oppbevarer alt fra leker til blod. Alt som skal gi tigeren naturlige levevilkår.
Her kan du se tigerungene i Kristiansand live
Sammen med Dyreparken i Kristiansand jobber Nordens Ark for å ta vare på genene som gjør tigeren rustet til å leve ute i naturen. Grunnmuren er det store inngjerdede området de bor i, innholdet er å tilfredsstille alle tigerens behov.
– Tigerens sanser skal i varetas, forklarer hun.
De skal kunne trene alle muskelgrupper, de skal kunne klatre, vi skal stimulere sansene, de skal få jakte og de skal få utløp for sin naturlige oppførsel, sier hun videre.
De sju nye ungene sitter på livsviktige gener. De fire ungene i Kristiansand har en bestemor som er født i det fri. Det vil si at hun ikke er beslektet med noen av de andre tigrene i avlsprogrammet. Genene rangeres som de mest verdifulle i verden.
Biolog Helene Axelsen forteller at både moren «Boonya» og faren «Ulysses» har verdifulle gener.
Moren til pappa «Ulysses» ble funnet i det fri. Hun hadde satt fast foten i en felle og fått ødelagt benet. Hun ble heldigvis funnet av en skogvokter før hun ble tatt av en krypskytter, forteller Axelsen.
– Hun ble tatt til veterinær, men hun ble aldri helt frisk igjen. I stedet fikk hun være med i avlsprogrammet, som nå har gitt oss fire unger, sier hun.
Se Boonya og ungene hennes her
Siden hun kommer rett fra naturen er de genene viktige.
– Det er det som gjør det så gøy, at vi får spille en viktig rolle i bevaringen av dyrene.
Viktige er også de tre ungene i Sverige. Der ble mamma «Sparta» funnet i Russland som unge. Moren hennes ble funnet drept sammen med en annen hunn. De var skutt og kjørt ihjel.
– Vi vil helst ikke ta inn tigere fra naturen, men noen ganger er det uunngåelig. «Sparta» ble tatt med til et senter i Moskva da hun ble funnet, men hun kunne ikke rehabiliteres. Da kom hun til oss, forteller Ewa Wikberg, som sier «Sparta» nå er den viktigste hunnen i det internasjonale programmet.
Alle tigrene er ført inn i en stambok. Via ulike datasystemer fører man slektskap og finner match som sikrer at genene overlever.
– Vi vil ha minst 90 genetiske diversiteter i 100 år før vi kan sende dem ut i naturen igjen. For oss er det viktig å bevare mest mulig av genene. Derfor er de nye ungene viktige i avlsprogrammet.
– Vær kritisk til hva du kjøper
– Hører du det? Det er hannen som hilser på Sparta. Det er en vennlig hilsen, forteller hun.
Inne i stenhytta kryper de tre ungene rundt. Først om 1,5 år skal de til andre parker for å sikre etterslekten.
Det er allerede tatt DNA av de tre og de er rapportert inn til stamtavle-registeret. Nå er de fire kilo og nysgjerrige på livet.
– Men hadde de overlevd i naturen?
– Til en viss grad. Selv om vi bevarer tigerens gener, lærer den først og fremst å jakte med moren sin. Og et rovdyr misser ni av ti ganger på byttet sitt. Her opplever de verken sult eller går syke, eller får jakttrening. Vi har både veterinær og sørger for nok mat. Men håpet er at tigere etterhvert skal settes ut i naturen igjen. Da ville det først og fremst vært snakk om å sette ut voksne individer, la dem reprodusere seg, for deretter å slippe ungene.
Både Axelsen og Wikberg mener vi hadde nådd veldig langt i bevaringen av tigeren hvis det ble slutt på handel av tigerdeler.
– Vi har også en viktig jobb å gjøre folk oppmerksomme på det som skjer. Det er utrolig trist at den er så truet, selv i 2015. Alle bør være ekstra påpasselige og kritiske til hva vi kjøper.
Se reportasje fra Dyreparken og de fire tigerungene her