Hopp til innhold

– Jeg er litt øm både her og der

Ulf Terje Johnsen (70) er på god vei mot København i sin lille robåt.

Ulf Terje Johnsen

Her er Ulf Terje Johnsen på vei inn til Lysekil. Nå befinner han seg litt lenger sør i Sverige.

Foto: Johnsen Press

I en 4,5 meter lang, og 1,4 meter bred båt skal 70-åringen ro hele veien fra Moss til København. Drøyt to uker ut i reisen befinner han seg på en strand mellom Gullhomen og Stenungsund på den svenske vestkysten.

– Jeg har akkurat tatt meg en pause på en strand fordi det kom litt vind. Jeg regner med å komme meg rundt fire sjømil sørover i løpet av dagen, og overnatte i nærmeste store havn, sier Ulf Terje Johnsen til NRK.no torsdag ettermiddag.

Han la ut fra hjembyen Moss 1. juli og målet er å være fremme i København innen 31. august. Da fyller han nemlig 71 år, og har planlagt en behørig feiring.

– Sønnen min og jeg har allerede vært i Nyhavn, om bord på «Donna Wood» som er en gammel skute jeg liker å bo på når jeg er i København. Der er champagnen lagt på kjøl, og den har jeg ikke lyst til å gå glipp av, sier Johnsen med et smil.

Tøff sjø

Ulf Terje Johnsen på Hällsö

– Armene har det bra, men det er litt ømmere på andre utsatte plasser, forteller Ulf Terje.

Foto: Johnsen Press

De første to ukene har bydd på det meste for Ulf Terje. Sjøen har tidvis vært tøff, men hyggelige mennesker veier opp.

– Utrolig mange søte mennesker som stopper og hjelper, kommer bort og spør hvordan det står til, byr meg på en kald øl og litt sånn. Det er veldig positivt.

Han innrømmer likevel at han har fått mer juling enn han hadde forventet.

– Armene har det bra, men det er litt ømmere på andre utsatte plasser.

– Litt tresmak i baken?

– Ja, rett og slett. Problemet er jo det at når jeg sitter litt lavt hele dagen og bruker armene mest så dovner beina. Du får litt problemer med balansen, men da er det bare å reise seg opp og ta en tjueminutter så er jeg fit for fight igjen.

Og hendene har fått stadig flere træler i løpet av de første 16 dagene med roing.

– Det begynner å likne på gode vintersko nå, ler Johnsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ulf Terje Johnsen

70-åringen forteller at mange hyggelige mennesker har tilbudt ham overnatting på turen. Her tar han seg en velfortjent hvil.

Foto: Johnsen Press

Kommer i form

70-åringen er opprinnelig fra Tønsberg, men er nå bosatt i Moss. Han har også tilbrakt 30 år av livet sitt i Danmark. Roturen ned til København er noe han har gått og tenkt på en stund.

– Da jeg ble 70 år tenkte jeg at jeg endelig hadde tid til å ta to måneder ut av kalenderen min. Jeg har tatt meg litt fri fra diverse jobber jeg gjør som frilanser, og bestemte meg for å bruke noen måneder på å komme i bedre form. Jeg har gått ned over ti kilo bare på de første 14 dagene.

I den lille robåten, som har fått navnet «Terje Vigen II», har han også gjort plass til et utvalg av matvarer som skal gjøre susen.

– Jeg har en god kilo med havregryn, og den spiser jeg i alle former. Så har jeg noe suppe, og har fikset litt makrell så det har gått greit. Ellers går det i vanlig grovbrød og litt sjokolade for å få det jeg trenger.

På turen sørover får Ulf Terje også god tid til å reflektere over både det ene og det andre.

– Du fokuserer hele tiden på det å ro og få fremdrift i båten, og så vandrer tankene veldig mye. Det viktigste er at du hele tiden klarer å være forut for situasjonen når vanskelige ting oppstår. Jeg har lært veldig mye om meg selv, og kan mye mer enn jeg var klar over.

Ulf Terje Johansen skal ro til København

Slik så det ut da Ulf Terje la av gårde fra Moss i starten av juli.

Foto: Trond Øyvind Karterud
– Kan ikke synke

Etter hvert som båten beveger seg nedover langs svenskekysten rykker 70-åringen stadig nærmer tidspunktet da han må krysse over til Danmark, men det er han ikke spesielt bekymret for.

– Båten er jo fylt med skum så den kan i prinsippet ikke synke, men den kan jo bli så fylt med vann at jeg må forlate den. Utover det har jeg snakket med gutta på Kustbevakningen, og de holder et øye med meg hele veien nedover.

– Jeg er også i daglig kontakt med redningsselskapet, og spør dem hvordan været blir.

Han er klinkende klar på at han ikke angrer på å ha lagt ut på en slik tur.

– Jeg syns det er kjempegøy, selv om jeg har aldri fått så mye juling som nå. Men jeg kan godt tåle litt til, så jeg står på, avslutter han med et glimt i øyet.