Politiet sier nei til å teste ut dyrepoliti

Eget dyrepoliti har vært en stor suksess i Sverige. Men i Norge blir det ikke aktuelt med det første.

Djurpolisen i Stockholm.

I Sverige startet man med eget dyrepoliti i april 2011. Men i Norge ser ikke Politidirektoratet behovet.

Foto: Polisen.se
Knut Smedsrud

Knut Smedsrud i Politidirektoratet ser ikke behovet for et eget dyrepoliti i Norge.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Det var Mattilsynet som i sommer ba om et møte med Politidirektoratet. De ville prøve ut et dyrepoliti etter svensk modell.

Det vil si at politiet har en egen enhet for dyrevelferdssaker hvor dyrepolitiet assisterer Mattilsynet og følger opp anmeldelser. Men det var ikke aktuelt for Politidirektoratet.

– Et spesialpoliti for dyr har vi ikke behov for. Vi har etterforskningsenheter og politienheter som etterforsker de fleste typer kriminalitet og dette området er ikke så spesielt at det berettiger en egen type politi, sier avdelingsdirektør Knut Smedsrud i Politidirektoratet.

– Behovet er absolutt til stede

Bare i 2012 ble det i Norge anmeldt 233 forbrytelser mot dyrevelferdsloven. Omtrent en tredjedel av forbrytelsene har vært ulovlig innførsel av dyr eller befatning med eksotiske dyr.

Og både Mattilsynet og politiet har vært enige om at samarbeidet mellom de to etatene har forbedringspotensial.

Svenskene startet med dyrepoliti i april i 2011 og bare i Stockholm har de et titalls ansatte som jobber mer med dyr enn med mennesker.

– Vi har trafikkpoliti og båtpoliti. Hvorfor skulle vi ikke da ha dyrepoliti? Vi forsøker å dekke de behov som er, og behovet for dyrepoliti er absolutt til stede her i Stockholm, har sjefen for dyrepolitiet i den svenske hovedstaden Håkan Andersson tidligere sagt til NRK.no.

Les også:

– Sakene våre har ikke blitt prioritert

Men i Norge har Politidirektoratet og Mattilsynet altså blitt enige om å ikke starte utredning om eget dyrepoliti med det første.

Det til tross for press fra flere privatpersoner og dyrevernsorganisasjoner som krever at vi får et eget dyrepoliti i Norge. Blant annet har Facebook-gruppen «Dyrepoliti i Norge NÅ!» over 55.000 medlemmer.

NRKs lesere stemte også frem dyrenes velferd og eget dyrepoliti som sin hjertesak under valgkampen.

Administrerende direktør i Mattilsynet Harald Gjein mener likevel de har gått et skritt i riktig retning.

– Vi håpet på en utredning nå umiddelbart, men vi forstår at politiet må prioritere andre ting. Og selv om vi ikke er helt fornøyd så er det en god start at vi får en dyrevelferdsansvarlig i hvert politidistrikt. Men vi vil fortsatt prøve å få dette til så snart som mulig.

Vil dyrevelferdssaker nå bli behandlet raskere når politiet får en dyrevelferdsansvarlig?

– Ja, vi håper at det er et resultat vi kan se raskt. Det som har vært problemet er at sakene våre ikke har blitt prioritert hos politiet når vi har tatt dem videre til politianmeldelser og til retten. Vi håper denne ordningen skal gjøre at disse sakene prioriteres sterkere.

Les også:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Harald Gjein

Administrerende direktør i Mattilsynet Harald Gjein mener at man har tatt et steg i riktig retning.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Hvert politidistrikt skal ha en dyrevelferdsansvarlig

De to etatene har imidlertid blitt enige om å styrke samarbeidet, både når det gjelder dyrevelferd og matsikkerhet.

Blant annet skal hvert politidistrikt ha en egen dyrevelferdsansvarlig som også er kontaktperson til Mattilsynet, forteller Knut Smedsrud i Politidirektoratet.

– For det første er det slik at politiet har miljøkoordinatorer i hvert politidistrikt. Disse personene skal også være ansvarlige for dyrevelferdssaker og vil bli det naturlige kontaktpunktet for Mattilsynet på det lokale nivå.

– Og så har vi politidirektoratet som har kontakt med ledelsen i Mattilsynet. Vi styrker også opplæringsarbeidet i politiet på dette området. Vi har tatt det inn politihøyskolens kurs for miljøkriminalitet.

Les også:

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Hobøl og Askim slår seg sammen

    Onsdag ettermiddag signerte Askim-ordfører Thor Hals og Hobøl-ordfører Olav Breivik den historiske avtalen om at kommunene slår seg sammen. Det skriver Smaalenenes Avis. Askim skal ha kommunesenteret, mens tettstedene Ringvoll, Knapstad og Tomter skal utvikle seg videre, heter det i avtalen. Avtalen skal endelig godkjennes av kommunestyret i Hobøl og bystyret i Askim 22. juni.

    Ordfører Thor Hals
    Foto: Heidi Gomnæs / NRK