Hopp til innhold

– Det verste er at Madelen har mistet pappaen sin

Tommy Larsen (32) skulle bare dempe nabofesten. Det endte med døden for småbarnsfaren og syv måneders fengsel for gjerningsmennene.

Tommy Larsen (32) skulle bare dempe nabofesten. Det endte med døden for småbarnsfaren og syv måneders fengsel for gjerningsmennene.

Ann-Kristin Borgås og datteren Madelen savner ektemannen og pappa hver dag.

Ann-Kristin Borgås (33) var på tur til Ullared i Sverige med mamma, en venninne og tanten sin da telefonen ringer. Beskjeden hun får gjør at hun begynner å skjelve i hele kroppen.

Vi hadde det så fint sammen, og han var så flink til å sette ord på hvordan han følte det for meg. Nå er hver dag en kamp.

Ann-Kristin Borgås

Ektemannen Tommy var kraftig slått og sparket og det så ikke bra ut. Hun måtte komme hjem med en gang.

– Tommy klarer seg ikke

– Jeg skalv som et aspeløv og bare gråt og gråt. Jeg hadde fått vite at Tommy var på vei til Ullevål i helikopter. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Man tror det er film, at dette ikke skjer.

De fikk pakket sammen tingene da telefonen ringer på nytt. Denne gang er det overlegen.

– Han spurte hvor langt unna jeg var, hvor jeg sa at jeg var tre timer unna. Du må komme nå, Tommy klarer seg ikke, får jeg beskjed om.

Vi møter Ann-Kristin Borgås hjemme i huset i Apalveien i Askim. I et koselig og fredelig boligområde. Huset hadde hun og ektemannen pusset opp og gledet seg sånn til livet i gata hvor Ann-Kristin hadde vokst opp. Foreldrene til Ann-Kristin var nærmeste naboer.

Ann-Kristin Borgås

Ann-Kristin Borgås har hatt tre tøffe år og er først nå klar for å fortelle om det som skjedde.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Det var rett utenfor huset at det fatale skjedde i august for tre år siden.

Pappa Jan Borgås og Tommy hadde et helt spesielt forhold. De var svigerfar og svigersønn, men også kompiser.

Mens Ann-Kristin var på tur i Sverige, benyttet de finværet til litt grilling og et par pils på plattingen hos Tommy.

Jan Borgås forteller at de hadde lagt Madelen til å sove, men at det var fest i nabohuset og de var bekymret for om hun kom til å våkne av bråket.

– Tommy gikk bort for å si fra at de måtte dempe musikken og kom raskt tilbake.

Politiet på plass i Apalveien i Askim
Foto: Vidar Tangerud / NRK

De fortsatte å snakke om alt fra hus til oppussing, da festen og støyen i nabohuset fortsatte. Denne gangen gikk de bort sammen, og opplevde situasjonen som gemyttlig. Naboene hadde full forståelse for at det ikke var lett å få en toåring til å sove i bråket.

Foto: Vidar Tangerud.

Faller sammen i gråt

Så tok festen seg opp igjen, men denne gang var det kaotisk, forteller Jan Borgås.

Det veltet folk ut av huset, og det var mange mennesker i gata. Selv ble Borgås dratt i bakken ved at noen tok tak i nakken hans. Han fant ikke Tommy i mylderet.

En taxisjåfør kom til området, og Jan fikk stablet seg på bena og bedt taxisjåføren ringe politiet.

– Jeg skjønte at dette ikke var bra, sier han.

Da det hele roet seg, satt han seg på trappa hos Ann-Kristin og Tommy. Han fik øye på en person som lå i hagen til naboen.

En eldre dame kom forbi og han spurte om hun visste hvem han var.

– De sier han heter Tommy.

Da falt den store, staute mannen sammen i gråt.

Jan Borgås

Jan Borgås var sammen med svigersønnen Tommy den fatale kvelden. Her i gata utenfor huset skjedde voldshandlingen.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Føler oss krenket

Etter tre år i rettssystemet, klarer ikke retten å vise hvem som forårsaket den dødelige volden på småbarnsfaren.

Torsdag ble to gjerningsmenn dømt til syv måneders fengsel.

De to mennene i 20-årene har erkjent straffansvar for vold og de ble i tingretten dømt til henholdsvis 6 og 5 års fengsel. De ble da dømt for under særdeles skjerpede omstendigheter å ha skadet en annen med døden til følge.

Ann-Kristin Borgås

Ann-Kristin og Madelen har et helt spesielt forhold og tar godt vare på hverandre. Her med katten Buster.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Nå har altså lagmannsretten avsagt dom i saken - syv måneders fengsel.

Ann-Kristin Borgås legger ikke skjul på at hun er skuffet.

– Jeg vil ikke si at dette er en dom å få. Vi føler oss krenket og spyttet på når vi ligger nede. Det er så urettferdig.

Hun sier videre at de er slitne etter tre år i rettsapparatet.

– Vi får skorpen revet av gang på gang og kommer aldri til å tilgi.

– Vi hadde det så bra sammen

– Jeg tenker på det hver eneste dag, sier Ann-Kristin.

Hun fortsetter:

– Her bodde vi i et koselig nabolag, som vi hadde gledet oss til å flytte til. Jeg hadde vokst opp her. At noe sånt kunne skje. Jeg tenker ofte på hva som er gjort og hva som ikke brude vært gjort den kvelden. Men nå er det for sent.

Ann-Kristin takker sin store familie for at hun står oppreist i dag. Hun bor fortsatt i huset, selv om hun gikk mange runder med seg selv.

– Vi er flinke til å snakke sammen i familien min. Om livet og hvordan det egentlig skulle vært. Alt var så fint. Jeg har ikke ord for hvor fint vi hadde det. Vi snakker også om hvor urettferdig det er at Tommy ikke får være pappa. Han elsket å være pappa til Madelen over alt i verden.

Etter at Tommy døde har de to fått et helt spesielt forhold og Ann-Kristin bruker mye tid på fortelle om pappaen hennes.

Brudebilde Ann-Kristin Borgås

I 2008 giftet Tommy og Ann-Kristin seg. Det tok hun femten minutter å forelske seg for ni år siden.

Foto: Privat

– De er så like de to. Hun spør ofte hvorfor hennes pappa er død. Det verste er at Madelen har mistet pappaen sin. Det å leve med det, er tøft. Vi tar ekstra godt vare på hverandre, vi to. Hun er en helt fantastisk jente.

Tommy og Ann-Kristin møttes for ni år siden, og det tok henne nøyaktig 15 minutter å bli forelsket i han.

– Han var morsom og livlig. Han hadde masse gullkorn på lager og utrolig snill. Det fantes ikke et vondt ord å si om han. Alt med han var perfekt. Jeg spurte jo meg selv om det er mulig å treffe noe sånt. Jeg var så heldig.

I 2008 giftet de seg, og Tommy fortsatte alltid å overøse henne med gode ord.

– Vi hadde det så fint sammen, og han var så flink til å sette ord på hvordan han følte det for meg. Nå er hver dag en kamp.