Svein Syversen har nå kommet med sin andre bok om «Fjella». Han tar oss med på tur ut i det som er det nærmeste vi kommer ødemark i Østfold. Det er en utrolig naturopplevelse.
Turen denne gang går til nord i Torpedalen og opp mot Rømmeklev i Halden. Og opplevelsen betegnes som å sitte på en VIP-tribune og se utover. Det er utsikt over Femsjøen, man ser Høyås og i det fjerne Tistedalen.
Bratt terreng
– Vi er høyt oppe. Jeg tror ikke jeg har vært noe sted i Østfold det er så bratt ned. Da vi kjørte oppover her, det var nesten som å være på Vestlandet?
– Ja, vi er inne i Fjella, da. Vi er i Fjella i Østfold. Her gikk de med hestene. Den veien vi har tatt var ridestien, den gamle ferdselsveien mellom Aremark og Halden den gangen. Hovedveien, det var ikke andre veier.
- Les også: Verner flere skogsområder
Stort område
– «Fjella», hvilket område snakker vi om?
– Det er helt fra E18 nord i indre Østfold, mellom Mysen og Ørje og helt ned mot her vi står nå. Den nye boken omhandler Vestfjella og Degernesfjella.
– Hva er særmerket med dette området? Er det ødemarka vår?
– Vi kan nesten kalle det villmark. Deler av området er det nærmeste vi kan komme villmark i Østfold. Jeg tror det begrepet kan brukes på området her innover i Vestfjella og Degernesfjella. Det er karrig furuskog med masse vann, over 300 tjern, fra de små dyvlene som vi kaller det, til de store vannene, det er et flott naturområde.
Seterdrift
– Ja, også rett bak oss oppi her har det vært seterdrift, det er flere setre. Seter og Østfold det henger ikke sammen, men fra nå av så må det gjøre det?
– Vi er på temmelig nøyaktig 200 meters høyde. Håkenbyseter lå rett innpå her. Det er en seterplass som en kompis og jeg fant. Det er det som er moro med den jobben, vi har funnet en del nye ting, blant annet Håkenbyseter som ingen visste om. Der ligger det en del steiner, rester fra seterdrifta på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, forteller Syversen.
– Så de dro til seters, rett og slett sånn som de gjør oppe i dalene våre?
– Ja, vanlig seterdrift. Det varte kanskje et par hundre år. Et 50-talls seterplasser er det innenfor området som denne boka omhandler. De dro inn med kyrne om sommeren, åtte-ni uker. Kyrne beita på det flotte gresset, blåtoppgrasset. Det er grunnlaget for seterdrift i Østfold. Vi beskriver alle plassene.
Gutta på skauen
– Er det andre ting som har overrasket deg i arbeidet, ting du har funnet ut av?
– Overrasket, nei, ja ... Det er mange nye ting som kommer fram. Jeg har eksempelvis 11 kapitler om annen verdenskrig, intervju med eldre folk som har vær med på Milorg inne på skauen her, ting som ikke har vært offentliggjort før. Jeg synes det har vært veldig spennende å snakke med de karene.
– Ja, så de var innpå her også ja?
– Det var to Sarpsborg-karer som var innpå her, Willy Haggren og Hans Karlsøen, de har fortalt mye nytt, veldig spennende. De lå innpå her hele vinteren 1944–45 og var i beredskap.
Måtte sette strek
– Du er en naturmann og har arbeidet i fylkeskommunen med natur og miljø og planarbeid. Er det noe du ikke vet om Fjella nå tror du?
– Det håper jeg da inderlig. Det arbeidet kunne egentlig aldri ta slutt, men jeg måtte nå sette en stopp. Nå har jeg arbeidet i sju år med å samle stoff. Jeg har intervjuet masse eldre karer og noen få eldre damer på kjøkkenbenken. Det har blitt mye kaffe. Men denne historien er ikke slutt. Nå måtte jeg bare sette en strek, jeg kunne ikke drive lenger.
– Du er i ferd med å pensjonere deg fra jobben, men du ser jo uforskammet sprek ut. Du har vært i hele det området du skriver om selvfølgelig?
– Jeg har vært her kanskje hundre turer totalt i Degernesfjella og Vestfjella gjennom sju år, tatt bilder og samlet gamle bilder. Jeg har vært veldig glad i de menneskene jeg har truffet og naturen her.
– Fjella, et vanlig ord vi bruker, men det er på en måte betegnelsen på området?
– Ja. Og eldre folk sier ofte «Fjellet»: Inne på fjellet. Det har vært brukt i flere hundre år. Vi finner det på dokumenter fra 1600-tallet. Det er et bregrep vi må ta vare på og holde på, «Fjella i Østfold», avslutter Syversen
