– Aldri vært større vilje til å motta flyktninger

Vi er mer positive til innvandreres innsats i norsk arbeidsliv og færre enn tidligere mener innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet.

Nye funn i en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring har blitt mer positiv.

• LES: Krever at Norge tar imot 5000 Syria-flyktninger

– Aldri vært høyere

Andelen som synes det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold, har økt med 11 prosentpoeng siden i fjor. Det er nå 18 prosent som mener at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge.

Siden spørsmålet ble stilt første gang i 2002 har andelen som går inn for lettelser i adgangen, aldri vært høyere.

• LES: Flyktninger får ikke jobb i små kommuner

I sin undersøkelse peker Statistisk sentralbyrå på at diskusjonen i forbindelse med mottak av flyktninger fra Syria kan ha bidratt til årets endring.

50 prosent mener adgangen til opphold i Norge for flyktninger og asylsøkere bør være «som i dag», mens 28 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold. I fjor mente 42 prosent at adgangen til opphold burde bli vanskeligere.

– Jeg synes det er en spennende undersøkelse som ser på holdninger til innvandrere og innvandring, sier stortingspolitiker for Østfold, Bengt Morten Wenstøb i Arbeids- og sosialkomiteen.

Han synes det er interessant at funn at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere til å få opphold.

– Jeg tror dette skyldes de store humanitære katastrofene vi er vitne til som i Syria. Der man ser spesielt kvinner og barn blir utsatt for vold og overgrep.

• LES: Flere innvandrere tar kontakt for å få hjelp

Han tror det også handler om et ønske om å hjelpe andre.

– I det moderne samfunnet blir medias beskrivelser fra ulike konfliktområder veldig sterke og man har lett for å identifisere seg med ofrene som ofte er sivile. Vi vet vi har det bra i Norge og vi ønsker å hjelpe andre. Det er et historisk kjennetegn ved Norge og har historiske aner tilbake til Fridtjof Nansens dager. Samtidig er vår positivitet tveegget. Man er velkommen, men man må også kunne bidra.

Kvinner mer liberale

Undersøkelsen peker også på at det sammenlignet med i fjor er flere som anerkjenner innvandreres bidrag på arbeidsmarkedet. Andelen som sier seg helt eller nokså enig i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», økte med fem prosentpoeng, mens andelen uenige gikk ned med to poeng.

I 2014 er det dessuten blitt flere som er helt eller nokså uenige i utsagnet «Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet».

Andelen som avviser utsagnet er nå 60 prosent, åtte prosentpoeng høyere enn i fjor. 28 prosent er enige i utsagnet, mens ti prosent svarer «både og».

Da spørsmålet ble stilt tidlig på 2000-tallet, var det en svak overvekt av personer som var enig i utsagnet (45 mot 41 prosent). Selv om en del av datainnsamlingen fant sted i dagene etter sommerens terroralarm, har det øyensynlig ikke påvirket svarene.

• LES: Vil ha egne sykehjem for innvandrere

Færre mener også at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger

I årets undersøkelse er det også blitt en nedgang på tre prosentpoeng i andelen som tror at «Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene», mens andelen uenige har gått opp med fire prosentpoeng.

Kvinner er mer liberale, til innvandring, mens eldre mer skeptiske. Det er også samsvar mellom hvor man bor og hvilke holdninger man har.

• LES: – Seks av sju flyktninger må klare seg selv

Etter bostedsstrøk er velviljen overfor innvandrere og innvandring minst i spredtbygde strøk og størst i de mest tettbygde strøkene (over 100 000 bosatte). Av landsdeler er Akershus og Oslo som oftest mest liberalt innstilt, men i noen spørsmål er også andre landsdeler på tilsvarende nivå.

Selv om pilene peker i riktig retning, er det fortsatt et vidt lerret å bleke, medgir Wenstøb.

– Det aller viktigste er at innvandrere kommer i arbeid eller begynner å utdanne seg og studere for å kvalifisere seg til et yrke. Dette åpner for å lære seg norsk. Samtidig treffer man andre og får venner og sosialt nettverk, sier han.