Den har truet reker, sild og noen fiskearter som ble hardt rammet av amerikanske ribbemaneter for noen år siden. Nå er den igjen observert langs kysten og får skylden for at vi ikke lenger ser blåmaneter.
– Rokker ved næringskjeden
Det er allerede observert mange maneter langs kysten, og det spås en sommer full av store brennmaneter.
Men det er ikke bare brennmaneten som liker seg i norske farvann. Også den mer eksotiske ribbemaneten eller lobemaneten, har funnet veien fra USA.
Manetforsker Lene Friis-Møller er skeptisk til at ribbemaneten er tilbake i norske farvann.
Foto: Odd Skjerdal/NRKTemperatur og plankton er nevnt som noen av grunnene til at maneter trives ekstra godt langs kysten i år, og ribbemaneten vil man ikke ha her, forklarer manetforsker Lene Friis-Møller, ved Sven Lovén Centrum för marina vitenskaper i Kristineberg vd universitetet i Göteborg.
- Les også: Ti farlige fremmede arter
- Les også: Maneter gjør rekene dyrere
– Vi så mange av dem i høst og på slutten av året og de forsyner seg også av blåmanetene. De uønskede manetene spiser mye dyreplankton og er dårlig for balansen, som settes ut av spill, forklarer hun.
Hun understreker at den rokker ved hele næringskjeden.
I 2005 og 2006 var det mange av dem her langs kysten, mens i 2011 og 2012 var de helt borte.
Maneten består av 97 prosent vann, men den er utrolig tilpasningsdyktig.
Når maten tar slutt, tærer den på sin egen kropp og krymper i størrelse. Den fortsetter å spise selv om tarmen er full.
– Kommer med ballastvann
Hun tror det er flere grunner til at manetene kommer til norskekysten. En mulighet er at manetene kommer fra ballastvann fra skip, men det også er sannsynlig at de kommer på grunn av klima, strøm og temperatur.
– Det er interessant at de har komme tilbake, det sier noe om at konkurransen i vannet har blitt stor. Det hele henger i hop med hvorfor blåmaneter ikke lenger er å se også.
- Les også: Frykter dødsmanet i Norge
- Les også:
Manetene tar plass for andre i økosystemet og konkurrerer med fisken om mat.
– Problemet er også at de reproduserer seg raskt og blir flere og flere.
Hva kan gjøres?
– Det er dessverre ikke så mye gjøre når de først trives godt her. I fremtiden vil det kanskje bli tøffere for dem å klare seg her og kanskje de får naturlige fiender som fisk som spiser dem. Vi vet for lite og ikke kan vi fiske dem opp heller, avslutter hun.
