Hvert år havner seks millioner tonn søppel i verdenshavene og truer millioner av sjødyr.
Søppelproblemet har blitt så stort at fagfolk nå teller og sorterer søppel langs sju strender her i landet, som en del av et internasjonalt samarbeid for å bevare det marine miljøet i Nord-Atlanteren. Målet er å finne ut hvor alt søppelet kommer fra.
– Det er viktig for oss å få tall over tid, for da kan vi si noe om trender og tendenser. Vi vil finne ut hva vi kan gjøre for å stoppe søpla før det kommer ut i havet, og hva kan vi gjøre når det først er ute, sier rådgiver i Oslofjordens friluftsråd Liv-Marit Hansen.
Skader dyrelivet
Små plastbiter truer dyrelivet, og det er det fagfolk vil ha slutt på.
– Her er det mye små plastposer eller annen type plast, som ikke brytes ned, men deles i mindre og mindre biter. Det svever rundt sammen med plankton i vannmassen og kan bli tatt opp gjennom næringskjeden. Sånn sett kan det også havne i oss mennesker, sier Hansen.
På en strand på Hvaler ble det funnet over 20 000 plastbiter på 100 meter. Det man vet er at det er mest søppel fra husholdning i sør og fra fiske i nord, men Norge mangler nok dokumentasjon. Nasjonalparkforvalteren er bekymret.
– Fugler spiser det, får det rundt halsen, selunger har garn rundt seg og vokser inn i det. Det er jo til skade for mye av det dyrelivet vi ønsker å ta vare på, sier forvalter av Ytre Hvaler nasjonalpark, Monika Olsen.
(saken fortsetter under bildet.)
Myndighetene skal ta ansvar
Håpet er at myndighetene ser alvoret og tar et overordnet ansvar for holdningskampanjer, returordninger og internasjonalt samarbeid for å stoppe søppel fra utlandet. Miljøvernministeren lover å ta grep.
– Vi fra myndighetene må nå ta større ansvar. Vi har to etater som er slått sammen til en etat som har ansvar for marin forsøpling. Vi skal snart legge frem en avfallsplan. Vi skal også ha tiltak i det som heter forvaltningsplan for Nordsjøen, og hva kan gjøre med det i hele Nordsjøområdet, sier Bård Vegar Solhjell (SV).
Nå skal hver søppelbit sorteres i over hundre kategorier, men det vil ta mange år før man kan se endelige resultater.
– Man kan bli sprø av å sitte og telle bit for bit, men så lenge vi har troen og ser hvorfor dette er så viktig, vil vi fortsette, sier Monica Hansen.