– Man må ikke glemme, at uansett hunderase, om det er en irsk ulvehund eller en sankt bernhardshund eller en ciahuahua, så stammer de fra ulven alle sammen.
Det sier styreleder i Norsk Kennel Klub i Østfold, Freddy Christensen. Torsdag ble en chihuahua bitt i hjel av to ulovlige hunder av typen amstaff i Moss, mens en familie ble skambitt i Mandal forrige uke. Hunder er ikke babyer, advarer styrelederen.
– Hundene blir altfor mye menneskeliggjort. De behandles som babyer og unger, sier Christensen.
- LES OGSÅ: Nå skal også hunden ha øl og pizza
- Ikke en kamphund
Styreleder Alexander Andresen mener hundeangrep så å si alltid skyldes hundeeieren.
Foto: PrivatAmstaff ble forbudt i Norge i 2004. Forbudet omfatter ikke hunder som alt var i landet på lovlig vis, men videre avl og kryssavl ble forbudt med øyeblikklig virkning.
NRK.no omtalte denne hunderasen som kamphund i artikkelen om angrepet i Moss. Dette reagerer Raseforbudgruppen på.
- LES OGSÅ: Kamphunder drepte chihuahua
– Den korrekte definisjon av en kamphund er en hund som er avlet, trent eller anvendt i kamp med andre hunder eller dyr, uansett raseopphav. Amstaff ble anerkjent som egen rase i 1936, og har så lenge rasen har eksistert aldri vært avlet for kamp, men som en bruks-, utstillings- og familiehund, sier styreleder Alexander Andresen.
– Så etter min mening blir det helt feil å betegne en amstaff som en kamphund.
– Ikke se hunden i øynene
Dersom du skulle være så uheldig å komme ut for aggressive hunder, har Christensen følgende råd:
– Stå dønn rolig! Ta ikke under noen omstendighet øyekontakt med hunden. Da girer du og pirrer du den opp. Snu deg helst bort. Ikke begynn å veive med armene. Og jeg må gjenta: IKKE se hunden i øynene. For gjør du det, oppfattes du som en trussel. Så enkelt er det, fastslår Christensen.
Forstår at rase KAN være interessant
Både Christensen og Andresen mener det er bærer galt av sted å vurdere hele hunderasen i tilfeller der hunder har gått til angrep. Begge påpeker at angrep nesten alltid er eiers ansvar. Andresen viser til undersøkelser som viser at det ikke finnes noen genetisk farlige hunderaser.
Han mener et finnes større individuelle forskjeller innen hunderaser enn mellom hunderaser, når det kommer til potensiell farlig atferd.
– Jeg forstår at raseopphav kan være interessant, spesielt hvis det er en såkalt muskelhundrase. Men dette fører dessverre til at det reelle problemet ofte ikke får nok oppmerksomhet, nemlig hundeeierne, sier Andresen.
