Gjennom årene har diskusjonen gått mellom norske og svenske myndigheter om undervannstersklene ved Svinesund, som fører til at Nexans fabrikk i Halden ikke kan ta inn de aller største skipene.
Fabrikkledelsen har har sagt rett ut at det er et konkurransehinder at undervannstersklene stikker så høyt.
Svenskene har friskt i minne hvordan det var langs egen kyst på det verste før cellulosefabrikken ble stengt på Saugbrugs i Halden tidlig på 90-tallet.
Fra svensk side har hovedargumentet gjennom årene vært at en senking eller fjerning av tersklene vil skape endrede strømforhold i fjorden og kan føre til at forurenset bunnslam settes i bevegelse, og havner ut langs den svenske vestkysten.
Les også:
Carl-Victor Sundling mener en heve- og senkeløsning kan friste svenskene til å si ja til terskelsenking, dersom det er strømforholdene i fjorden og at slam fra bunnen kan komme i bevegelsen som er bekymringen for Sverige.
Foto: Rainer Prang / NRKHeve- og senketerskel
Svenskene har i alle år sagt nei både til å fjerne eller senke høyden tersklene, og senest i juni i år kom en ny avvisning fra det svenske miljødepartementet.
Det åpnes ikke for endringer, og snarere ber Sverige i sitt brev til Norge i juni i år Norge om bidra til vern av områder i grenseland.
Carl-Victor Sundling fra Halden, som foruten å være tilknyttet forskningsmiljøet i Halden også er lokalpolitiker, håper hans forslag om bevegelig terskel skal være mer salgbart overfor svenskene.
- En slik heve- og senketerskel vil føre til at det ikke blir endrede strømforhold i fjorden, og dermed elimineres muligheten for at bunnslam kommer i bevegelse. En lem eller port under vann skal senkes idet et skip passerer. Deretter vil lemmen bli reist opp igjen, sier Sundling.
Fabrikkledelsen ved Nexans har har sagt rett ut at det er et konkurransehinder at undervannstersklene stikker så høyt. Skipene, som frakter containere og papir til og fra Saugbrugs (bidlet) har ikke problemer med å passere tersklene, men sterk strøm og grunt vann gjør inn- og utseilingen til en utfordring.
Foto: Rainer Prang / NRK- Kan være utopi
Sundling forteller at han ikke har gjort noe for å ta forslaget opp med kommunen eller andre myndigheter, og innrømmer at ideen kanskje kan virke noe utopisk.
Men han mener det finnes miljøer som er i stand til å lage datasimuleringsmodeller som gir svar på dette, og nevner blant annet Norges Tekniske Høgskole i Trondheim og SIVA.
- Det er sikkert miljøer i Sverige også som har kompetanse på dette området, sier han.
Det burde være teknisk mulig å få en heve- og senkeløsning, mener Sundling
- Dette er kun et forslag til løsning. Hvis beregninger viser at man kan beholde dagens strømningsforhold, vil det være kostnadene som er avgjørende for om prosjektet kan realiseres, sier han til nrk.no.
Les også:
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Teknisk vanskelig
Dybden i Ringdalsfjorden på de to tersklene er en virkelig utfordring for skipstrafikken.
Ved den gamle Svinesundbrua er dybden ni meter over terskelen, mens det ved Fjellvarp - utenfor den nye brua i retning Sponvika, er 8,5 meters dyde over terskelen som ligger der.
Det er sterk strøm i det smale sundet og de skipene som får anledning til å passere må ikke stikke dypere enn 7,5 meter.
Før, mellom og etter tersklene på begge sider av bruene er det 25-30 meters dybde.
Men det er store tekniske utfordringer forbundet med en heve- og senkeløsning kan Roar Johansen i Kystverket bekrefte.
- Denne heve- og senkeløsningen, som her nevnes, er både dyr å etablere og dyr å drifte, sier Johansen til nrk.no.
Da 'Skandi Acergy' skulle hente kabler på Nexans anlegg i Halden i 2009, var det såvidt det 156,9 meter lange og 27 meter brede skipet kom seg inn over Svinesundstersklene.
Foto: Rainer Prang / NRK- Svenskene har endret fokus
Roar Johansen forteller at mens Sverige tidligere fokuserte mest på at forurenset bunnslam kunne komme i sig ut langs svenskekysten, så er fokus nå mer dreid i retning av dyrelivet på selve tersklene.
- Vi har tidligere vurdert muligheten for å senke tersklene kun med et par meter, men det svenske fokuset er nå rettet mest mot dyrene som bor på tersklene. Svenskene godtar ikke å senke tersklene, sier Johansen.
I Sverige har man knyttet seg til Natura 2000, som er EUs miljøvernprosjekt. Det legger sterke bånd på hva svenskene kan tillate av inngrep i naturen.
- Vår påstand er at dyrelivet på tersklene vil komme tilbake til det normale mye raskere enn det man hevder i Sverige. Vi står langt fra hverandre i dette spørsmålet, sier Johansen.
Han tror derfor ikke at en kunstig heve og senketerskel, vil bli akseptert i Sverige.
- På en kunstig terskelløsning vil dyrelivet kanskje ikke klare å etablere i det hele tatt. Jeg tror ikke det er noen sannsynlig løsning på terskelspørsmålet, sier Roar Johansen til nrk.no.
