Man skal selvsagt ikke forklare vitser, så vi får bare si at hvis du ikke skjønte den, så vil du ikke synes den er morsom uansett hva jeg gjør.
Men vitsen er alltid en liten hit blant folk som liker å snakke om organisering av offentlig forvaltning.
Det er kanskje en overraskelse at folk som liker å snakke om organisering av offentlig forvaltning også er folk som liker å fortelle hverandre vitser, men det er utrolig hva som kommer fram sånn utover kveldinga når man likevel sitter der og diskuterer Organisering av Offentlig Forvaltning. La oss forkorte det til OOF. Så høres det omtrent så ubehagelig ut som det er.
I dag diskuterer Rødt med Høyre om vi skal beholde fylkeskommunen. Det er som kjent et forvaltningsnivå. Større enn kommunen, mindre enn staten.
Det eneste som kan få et vanlig menneske (altså ikke politikere og journalister) til å snakke om OOF, for eksempel i selskapslivet, er når noen nevner fylkeskommunen. Gjerne uttalt med lang f-lyd. Sånn:
Ffffffylkeskommunen!
Lenge følte vi i på distriktskontorene i NRK at vi var i godt selskap når vi var interessert i fffffffylkeskommunen. For både leger og sykepleiere, radiologer og sykehusdirektører var jo ansatt i fylkeskommunen, og diskuterte gjerne OOF. Men så skulle sykehusene over til staten (uttales med lang a – staaaaten) og nå er det jo ingen som skjønner hvem som egentlig bestemmer over leger og sykepleiere. (Noen vil vel si at ingen – absoloutt ingen – bestemmer over legene. Med mindre man er ateist. I så fall er det skjebnen.)
I 2013 er OOF lagt opp sånn at fffffffylkeskommunene står igjen med videregående skoler, tannhelse, buss og det som må være morsomst av alt, nemlig regional utvikling. (Rulle-r, lang u med trykk på ut og entusiastisk uttale av vikling sånn at stemmen liksom går oppover som det var hornmusikk. Litt som "Therese Johaug" eller "feriepenger".
Men selv om både videregående skoler, tannhelse og til og med buss er viktig og nært, så er det noe med fffffylkeskommunen som får folk til å tenke at det er unødvendig. At det er et forvaltningsnivå som bør bort. Først vitses bort, så fjernes på ordentlig.
Kanskje noe av det verste for ffffffylkeskommunen er at det også er noe som heter fylkesmannen. For da blir det liksom enda mer fylkesting, i tillegg til det som jo er et fylkesting, og det har ikke noe gjøre med fylkesmannen, for han er statlig, det vil si hun er statlig, men det går jo ikke an å hete statsmann, for det er jo Gerhardsen. Eller Willoch, litt avhengig.
Og fylkesmannen, hun er en dame i Moss, forresten, hun er jo egentlig staten, og har liksom som jobb å si nei til det kommunene har lyst til å finne på. Bygge i vannkanten og budsjettere med underskudd og erstatte handlegater med kjøpesenter for bil og sånt. Fylkesmannen må uttales med litt skuffelse i stemmen. Fylkesmannen.
Og da har vi to myndigheter som heter noe med fylkes, da. Det er ffffffffffffffylkeskommunen, og så er det fylkesmann. Og sjøl om de driver med vidt forskjellige ting, så tenker folk at sånt trenger vi jo ikke to av. Litt som Tsjetsjenia og Tsjekkia. Slå dem sammen eller legg dem ned. For vi trenger ikke to fylkesgreier.
Det eneste vi trenger to av det er jo konkurransetilsynet. Så de kan passe på hverandre.
