Spredningskilden var ukjent, men renseanlegget ble stengt for sikkerhets skyld. Det kan ha hindret nye legionellautbrudd.
- Les:
I 2008 trodde mange at spredningen ut i luften skjedde via scrubberanlegget på Borregaard. Hadde dét vært riktig, ville det strengt tatt ikke ha vært nødvendig å stenge biorenseanlegget.
- Les:
Riktignok var det kjent at det fantes legionellabakterier i biodammene, men det er først når disse spres i ørsmå dråper, såkalte aerosoler, i luften at de er farlige for mennesker.
Det var nettopp denne funksjonen man mistenkte at luftrenseanlegget utførte, og ifølge den teorien ville det derfor ha vært nok å stenge scrubberen.
Men nå er det påvist med stor sannsynlighet at legionellaspredningen skjedde via avløpsvannet fra biorenseanlegget.
Bakteriene ble så fraktet nedover Glomma, hvor de etterhvert må ha blitt virvlet opp og havnet i aerosoler i luften i Nedre Glomma-området.
Derfor er det mulig at stengningen av biodammene på Borregaard kan ha hindret nye legionellautbrudd siden 2008.
– Man visste ikke sikkert dengang om spredningsveien var via avløpsvannet fra renseanlegget eller om det var spredning fra luften over biodammene. I ettertid har vi funnet ut at spredningen trolig skjedde gjennom avløpsvannet. Det har altså vist seg å være en klok beslutning å stenge biorenseanlegget, sier seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet, Siri Sorteberg.
Biodammene forblir trolig stengt, for det har ikke vist seg mulig å drive dem uten legionella-risiko, og Borregaards anlegg krever så store vannmengder at det er vanskelig å få på plass et system for desinfisering av alt avløpsvann.
– Litt av utfordringen når det gjelder Borregaard, er at det er en stor bedrift med høye volumer av avløpsvann som skal behandles, og da blir det ikke så lett å finne praktiske løsninger eksempelvis for å desinfisere utslipp, sier Sorteberg.
