Villsvinet øker både i utbredelse og antall i Norge, selv om myndighetene har stadfestet at det er en uønsket art.
Blir påkjørt
Flere og flere jegere møter villsvinet under annen jakt, skriver NJFF i begrunnelsen for søknaden. Samtidig argumenterer NJFF med at villsvin de siste årene er blitt påkjørt på norske veier og at det dermed er behov for at både jegere og hunder får trening i å søke etter skadde dyr.
NJFF vil i første omgang tilby opplæringen i villsvinjakt til jegere i Østfold, Akershus og Hedmark, blir det opplyst i søknaden til Miljødirektoratet.
Villsvin er blant artene som i Norge er satt på svarteliste. Jakt er derfor tillatt hele året. Ifølge Artsdatabanken er det nå en stabil forekomst med ynglegrupper sør og øst i Halden og Aremark kommuner i Østfold.
I grensetraktene mot Sverige finnes villsvin også nordover til Trysil.
Dyrene sprer seg fra den svenske villsvinbestanden, som har økt kraftig siden 1980-tallet og nå antas å omfatte minst 150.000 dyr. Årlig avskytning i Sverige har de siste årene vært på cirka 60.000 dyr. Også norske jegere deltar i villsvinjakt på svensk side av grensen.
Risikabel jakt
NJFF begrunner behovet for opplæring blant annet med at villsvinjakt kan medføre en viss risiko både for jegere og hunder. I søknaden til Miljødirektoratet blir det pekt på at villsvinet – ved siden av bjørnen – er den eneste nordiske viltarten som kan angripe jegeren når dyret er såret eller presset.
– Derfor mener vi det er viktig at jegere som skal gå etter påkjørt og eventuelt skadd villsvin, vet hva han eller hun begir seg ut på. Det er viktig å både kunne lese spor og sportegn etter villsvin, samtidig som det er viktig at både hund og jeger blir ivaretatt.
I tillegg kommer hensynet til allmennheten, påpeker NJFF.
– Vi må huske på sikkerheten til allmennheten hvis vi skulle la et skadd villsvin gå ute i naturen, skriver NJFF.
Det er tale om store dyr. Villsvinråner har en kroppslenge på inntil 185 centimeter og de kan veie opptil 250 kilo. Purkene veier opptil 150 kilo.