Dobbeltspor fra Halden til Kornsjø må på plass fort for å få frem godstransporten over Kornsjø til Sverige og Europa, sier fylkesordfører i Østfold Ole Haabeth.
- På strekningen mellom Kornsjø og Öksnered i Trollhättan i Sverige, går det tre til fire ganger så mye godstrafikk, som det går på de andre InterCity-korridorene, sier han.
Det såkalte "Inter City-triangelet" - der Østfoldbanen inngår - er prioriterte strekninger fra Statens side.
Langs de tre strekningene fra Oslo til Skien, Oslo til Lillehammer og Oslo til Halden bor 90 prosent av NSBs kunder.
Les også:
KORNSJØ STASJON (bildet). - Dobbeltspor fra Halden til Kornsjø må på plass fort for å få frem godstransporten til Sverige og Europa, sier fylkesordfører i Østfold
Foto: Rainer Prang / NRKKornsjø blir viktig
I følge et høringsforslag til ”Felles strategi for gods og logistikk for Osloregionen” bør Norge inngå en avtale med Sverige om å bedre jernbanen fra Halden, over grensen ved Kornsjø og inn i Sverige.
På lange strekninger er det kun enkeltspor, og hvis ett togsett får problemer forplanter forsinkelsen seg videre til mange andre tog.
- Problemene med godstrafikken er så stor, at dette haster. Dette er et brennhett tema, sier Haabeth til nrk.no.
Høringsforslaget nevner Kornsjø som et viktig område å utbedre, for å sikre godstrafikken nedover til Europa.
Les også:
PRIORITERT I NASJONAL TRANSPORTPLAN. Godstransport på jernbane er samfunnsmessig fordelaktig fordi utslipp, arealbruk, støy og ulykker normalt er mindre enn med alternativ transport på veg.
Foto: Rainer Prang / NRKSliter med gamle enkeltspor
I følge Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019, har det de siste årene vært en kraftig vekst i jernbanetransporten i Norge, både på person- og godssiden.
Til tross for en kraftig økning i bevilgningene til både vedlikehold og investeringer de siste årene, står jernbanen overfor store utfordringer i forhold til punktlighet, regularitet, kapasitet og kjøretider.
De største utfordringene ligger i at store deler av jernbanens anlegg har en høy alder og det er hyppige feil i anleggene.
Flere delstrekninger er overbelastet, og dette gir stor sårbarhet ved driftsavvik.
Det er en høy andel enkeltspor med variabel lengde på kryssingsspor, som nødvendiggjør en strekningsvis satsing på tiltak for å øke kapasiteten og øke robustheten ved driftsavvik.
Dagens jernbanenett har, med få unntak, en standard og kurvatur som er lite tidsmessig. Om lag 95 prosent av jernbanenettet er enkeltsporet og bare 30 prosent er lagt til rette for hastigheter over 100 km/t.
Gods på bane i vekst
Økt bruk av jernbanetransport er viktig for å nå målet om et mer effektivt og bærekraftig transportsystem.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for overføring av godstransport fra veg til bane, og å bidra til dempe veksten i personbilbruken gjennom et bedre togtilbud.
Prognosene for veksten i godstrafikken med tog er usikre, men det anslås i NTP 2010-2019 en vekst i størrelsesorden 30 prosent fra 2010 til 2030 både for tog og lastebil.
Regjeringens mål er en tilnærmet dobling av godskapasiteten på jernbanen innen planperiodens utløp (2019).
Omfanget av kapasitetsøkende tiltak vil bli vurdert ut fra veksten i godsvolumet samt effekten av gjennomførte tiltak, heter det i NTP 2010-2019.
Høringsforslag til behandling
23. november skal Fylkestinget se nærmere på et høringsforslag som går på stategien for gods og logistikk i Osloregionen.
Høringsforslaget dreier seg om Osloregionens prosjekt ”Felles strategi for gods og logistikk for Osloregionen” som startet opp vinteren 2010. Prosjektet skal etter planen avsluttes vinteren 2012.
– Prosjektets ambisjon er å bidra til å utarbeide og forankre tydelige strategiske føringer for utviklingen av godslogistikksystemet i regionen. Sentrale tema i arbeidet er gods- og logistikkvirksomhetenes lokalisering, i tillegg til transportkorridorene og infrastrukturens kapasitet, står det i høringsforslaget.
Strategien vil være en del av grunnlaget for samarbeidsalliansens innspill til Nasjonal transportplan 2014-2023.
Høringsforslaget:
Et hovedgrep i forslaget til gods og logistikkstrategien for Osloregionen er ”Nav-satellitt” strukturen, dvs. utvikling av tre gods- og logistikklynger, ett i hver retning ut fra Oslo med Oslo Havn og Alnabru som ”nav”:
• Et gods- og logistikknutepunkt i sørøst, for eksempel i Follo/Østfold med spesielt fokus på import og avlastning av Alnabru for containerisert gods.
• Et gods- og logistikknutepunkt i nordøst, for eksempel i nærheten av Gardermoen, med spesielt fokus på temperert gods (kjøle- og frysevarer).
• Et gods- og logistikknutepunkt i sørvest for eksempel i Nedre Buskerud/Vestfold med fokus på industrigods og tredjepartslogistikk (håndtering av gods på vegne av sender og mottaker) på bane.
Strategien på kort sikt er:
• Utbygging av dobbeltspor på InterCity-strekningene må knyttes til utvikling av godstransportsystemet i Osloregionen slik at de store investeringene her kan komme både persontransporten og godstransporten til gode.
• Follobanen, inklusive Bryndiagonalen, må fullføres og utbygging av Østfoldbanen med dobbeltspor til Halden, videre til Kornsjø må forseres for blant annet å settes i stand til å ta en større andel av godstransporten fra og gjennom Sverige.
• Staten må få etablert en avtale med Sverige knyttet til oppgradering av jernbanen på strekningen Kornsjø til Øksnered i Sverige der banen møter jernbaneforbindelsen Gøteborg-Karlstad.
Vil slutte seg til forslaget
Fylkesrådmannen foreslår at Østfold fylkeskommune slutter seg til forslaget til felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen.
– Det gis innspill på at tverrforbindelsene nord/sør gjennom Østfold kan brukes som hovedalternativer for godsframføring på vei dersom det legges til rette for det, og Østfoldbanens Østre linje for gods på bane, skriver han i sin innstilling til Fylkestinget.
