Sju juletradisjoner som har gått i glemmeboka

Vi har ikke lenger et forhold til mage av skikkene fra gamle dager. Julens mystikk, tradisjoner og forventninger er i stadig endring.

– Jeg synes det er veldig synd at de som vokser opp i dag ikke kjenner de gamle tradisjonene. De er en del av kulturen vår og hvis vi ikke tar vare på dem, oppstår det en tomhet, sier Sven G. Eliassen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Les også: Flere vil ha norsk gran som juletre

Slo kona for å få bra lutefisk

Eliassen er forfatter av heftet «Julens magi og drikke» og forteller at det var stor ståhei rundt i Norge både før og i julen. Hen trekker frem sju juletradisjoner som vi ikke lenger har noe forhold til.

1. Baking, slakting, ølbrygging måtte skje mens månen var ny, for det som ble laget i ne var sjelden vellykket. Og alt arbeid måtte være ferdig innen solsnuing 22. desember.

2. For å få sterk lut til lutefisken måtte kona i huset være sinna. Derfor var det vanlig å erte henne og slå henne med kjepper.

3. I de gamle kristenlovene var det straffbart ikke å brygge sterkt, godt og mye nok øl.

4. Siste julekake ut av ovnen ble ofte velsignet med korsets tegn, etterfulgt av et bibelord. Deretter ble kaka blandet i såkornet.

5. På julekvelden skulle dyrene ha litt av alt som var på julebordet. Deretter klappet man hvert dyr og sa: «Èt vel, drikk vel og trivs vel. I kveld er det julekveld».

6. Duken på bordet på julekvelden var både en del av bordekkingen og serviett. Etter endt måltid ble den brettet over maten.

7. Julebordet skulle stå dekket til 13. dag jul (6. januar, som er Helligetrekongersdag). Da var julen over.

– Viktig å bevare kunnskapen

Ved å kjenne de gamle tradisjonene, vil vi også få mer kunnskap om samfunnet vi lever i i idag, mener Eliassen.

Les også: – Vil du feire jul med meg?

– Vi lever i en teknologisk verden og da er det viktig å bevare kunnskapen om juletradisjonene våre. Vi vil bli veldig fattige og vi mister en del av fellesskapet vårt uten, sier han.