Hopp til innhold

Etter flere år med mobbing ville ikke Margit leve lenger

17 år gamle Margit Axelsen ble mobbet så mye at hun på et tidspunkt ikke visste hvordan hun kunne fortsette å leve.

Margit Axelsen

Etter mange år med mobbing, og et ønske om å dø, kom vendepunktet for Margit Axelsen.

Foto: Magnus Brenna-Lund / NRK

– Alle ønsker å ha det bra. Det er det livet er til for. Hvis det ikke er det må man bare finne det lille punktet i livet som kan gjøre livet bra, sier Margit Axelsen.

I en dokumentar på VGTV forteller Margit fra Sarpsborg om tiden med mobbing, om hvordan det snudde og hvordan hun i ettertid har jobbet mot mobbing i norske skoler.

Hun har det bra nå. Men gjennom flere år var hver dag en kamp mot mobberne og egen selvfølelse.

– Jeg har blitt mye mobbet i løpet av livet mitt. Det har satt sitt preg på den jeg er i dag. Jeg hadde kanskje vært helt annerledes hvis det ikke hadde vært sånn. Det er en historie som har påvirket livet mitt, sier hun til NRK.

Kjempet sammen med familien

Flere år med fysisk og psykisk mobbing gjorde at hun ikke lenger visste hvordan hun skulle takle livet.

– Jeg tror kanskje det var da hvor alt var som verst. Det var mye mobbing, og det hadde gått så langt at jeg ikke visste helt hva meningen med livet var, forteller Margit.

Det er tunge tanker for en ungdom. Men hun tenker også på foreldrene. Hun tenker at det må ha vært vanskelig også for dem å få vite hvordan hun hadde det.

– De hadde vel lenge skjønt at jeg ble mobbet, men så kanskje ikke helt alvoret i det. Alle tenker jo at det ikke kan være sånn med barnet sitt. Men når de fikk en beskjed om at jeg ikke ønsket å leve lenger ble de påvirket av det og veldig opptatt av å kjempe med meg, støtte meg og være der for meg.

Flere fortellinger om mobbing blant unge mennesker har blitt presentert av VG de siste dagene. En av dem kommer fra Sarpsborg. Jenta som i dag er 17 år ble i mange år utsatt for både psykisk og fysisk mobbing.

Reporter: Magnus Brenna-Lund.

Bestemte seg for å leve

For 17-åringens historie er også en historie om håp. For henne snudde alt seg da familien slo ring om henne.

– Det som gjorde at jeg bestemte meg for å leve var den enorme støtten jeg fikk fra foreldrene mine og hele familien. Men også at jeg skjønte at jeg ikke skulle la det knekke meg. Jeg ville vise at jeg er den jeg er, uansett hva de mener om meg.

Margit vet at både hun og historien hennes har en verdi, og den kan brukes til noe godt.

– Nå har jeg det veldig bra. Det å kunne være med i en dokumentar har også gjort meg sterkere. Så lenge jeg gjør noe mot mobbing finner jeg lysten til å fortsette.

For i dokumentaren får vi være med henne tilbake til Grålum ungdomsskole i Sarpsborg hvor mobbingen skjedde. Tydelig nervøs, men med en misjon om å gjøre en forskjell spør hun skoleledelsen hvordan skolen har jobbet etter at hun sluttet der.

– Jeg håper at det gjør at folk åpner øynene, og at mitt arbeid mot mobbing får et utslag. At man får et ansikt på det, og med åpenhet kan man komme mye lenger, sier Margit.

Rektor: – Ting må skje fort

Det er ny rektor på skolen nå. Geir Gribbestad sier det nok fortsatt forekommer mobbing eller krenkelser på Grålum. For han holder det at noen føler seg krenket én gang før de starter en dialog.

– Det skal ikke måtte skje lenge, på en alvorlig måte eller være en spesiell form. Opplever eleven at han er krenket, så er eleven krenket, og har sine rettigheter, sier rektoren.

Han mener man må ta rettighetene på alvor, og reaksjonene må komme raskt.

– Jeg oppfatter noen ganger at skoler har altfor god tid i forhold til hvor lang tid ting skal ta. I sånne saker er ting ferskvare. Ting må skje fryktelig fort, og alt annet må legges til side sånn at man kan få ryddet opp i full fart. Jo lenger tid det tar, jo dårligere er sjansen for at man skal kunne komme ut av det på en god måte.

– Og så handler det selvsagt om at man må ta folk på alvor. Man må ikke si at sånn er det bare og det må man leve med. Man skal ikke slå seg til ro med at det er sånn. Elever skal kunne forvente å gå på skolen og ha det trygt og godt, sier Gribbestad.

– Nytter ikke å være sint

17 år gamle Margit Kristine Axelsen har aldri tenkt på hevn. Hun sier det ikke nytter å være sint. Og hun vil ikke si noe stygt om sin gamle skole.

– Jeg vil ikke at de skal føle noe negativt fra meg, at jeg belyser saken noe negativt for dem. Jeg vil bare vise at så galt kan det gå. Skoler må ta det på alvor. Selv om de kanskje føler de blir fremstilt negativt håper jeg de klarer å tenke at de er et eksempel som kan hjelpe andre skoler.

– Jeg har noen dager hvor jeg kan være litt sint på dem og lure på hvorfor det ikke ble gjort noe. Men jeg føler at å være sur på noen kommer man ingen vei med. Man må rett og slett tenke at sånn var det, og sånn skal det ikke skje igjen, sier Margit.