Hopp til innhold

Er dette Norges nye mote-potet?

Jakten på produktet som skal få norske poteter tilbake på middagsfatet er i gang i Østfold.

Superpotet, Østfold

Tor Anton Guren, her med et brett av potethåp.

Foto: Kathrine Brønn / NRK

I 2000 ble rundt 10.000 mål i Østfold brukt til potetdyrking. Nå er arealet halvert. Andelen produksjon av matpoteter har stadig gått ned, det lønner seg ikke sammenlignet med andre produkter.

Nye og bedre norske poteter

Tor Anton Guren

Tor Anton Guren viser fram håpets poteter.

Foto: Kathrine Brønn / NRK

Det er et marked potetbransjen prøver å tilpasse seg. Landbruksrådgivningen sørøst har i to år testet ut tre potetsorter som kan bli en norsk konkurrent til importpotetene fra Frankrike og Danmark. Målet er at navn som Cerisa, Erika og Romera skal erstatte Amandine når kundene ser etter poteter i butikken. Pene å se på, raske å koke, og tynt skall.

– En av sortene ligner veldig, sier rådgiver Tor Anton Guren i Norsk Landbruksrådgivning Sørøst.

– Den har en fin rødfarge, og som Amandine har den en litt avlang form. Men den er mer tiltalende.

Forsinket innhøsting

På Bjørn Elvestads potetåker skinner høstsola, og innhøstingsmaskiner sysselsetter sorterende hender. Det er potetferie på etterskudd, mye på grunn av vått vær.

– Det blir vanskelige forhold, sier Elvestad. Det er klinete, vi kommer ikke fram med maskin, og da er det bare å vente til det tørker opp.

Potetproduksjonen i Østfold er halvert siden år 2000. Nå håper landbruksrådgivingen i fylket at små poteter - a la franske amadine-poteter med syltynt skall - kan føre til økt produksjon. Tre sorter har vært testet ut i to år. Og daglig leder Tor Anton Guren i Landbruksrådgivningen sørøst sier de har funnet en potet - som både gir gode avlinger og kan konkurrere med de franske småpotetene.

– Her går nesten all potet til snacksproduksjon, sier Bjørn Elvestad i Råde.

Innhøstingen startet i juli, med flere dager lange påtvungne regnpauser. – Vi er veldig på etterskudd, sier Elvestad, en av stadig færre potetbønder i Østfold.

Bjørn dyrker for det meste Bruse-poteter, en spesialart for potetgull-produksjon.

– Vi har matpotet, men det er veldig lite. Det meste går til Maarud, sier Bjørn.

Potet-nedtur

Han vet ikke helt hvorfor nordmenn spiser stadig mindre poteter, men har en mistanke om at folk syns det tar for lang tid å tilberede dem. Folk tar også med seg matvaner hjem fra utlandet, fra steder der poteten tradisjonelt ikke har vært så sentral i matlagingen som her.

Og så er det disse franske "modell"-potetene, da. Amandine-potetene koster mer, men selger også mer. De ser penere ut, ser folk ut til å mene.

– Konkurransen er blitt tøffere, og handler mye om "pene" produkter, sa Eldrid Lein Molteberg hos Bioforsk til NRK da fenomenet begynte å bli tydelig for et par år siden.

– Den tida er forbi da folk flest hadde god kunnskap om poteter. Det synes som om en potet er en potet, bare den ser pen ut.