Drømmehuset gikk opp i røyk

Huset bare ventet på dem. Liv Anne Fossbråten og samboeren levde i hver sine hus. Helt til den gamle trevillaen dukket opp.

– Vi hadde ikke tenkt til å flytte sammen, men huset er årsaken, sier Liv Anne Fossbråten stille.

– Dunket, hamret og ropte

Mandag ble idyll byttet ut med fortvilelse. Etter en måned i nytt hus, tok det fyr.

– Vi gikk og la oss, men jeg fikk ikke sove. Jeg gikk ned og var litt på Facebook. Da jeg skulle gå opp igjen, så jeg både flammer og røyk i gangen, forteller hun.

Hun fikk varslet samboeren og brannvesenet.

– Jeg ropte så høyt jeg kunne og heldigvis våknet samboeren min fort.

I andre enden av det 350 kvadratmeter store huset i Halden, lå en gjest og sov i andre etasje. Å få varslet han, var ikke like enkelt.

– Vi dunket, hamret og ropte. Heldigvis greide vi å vekke han, men han kom ikke ned trappa på grunn av gitteret med flammer og røyk som omkranset rommet han, forteller hun.

Vinduet var eneste løsning.

– Han hoppet ut av vinduet og ble liggende skadet på bakken. Til alt hell går det bra. Han er ved godt mot og kommer til å bli 100 prosent bra.

Liv Anne Fossbråten og samboeren falt pladask for huset. For arkitekturen, området, hagen.

– Dette skulle ikke bare være et hjem for oss, men også et sted for venner og familie. Vi så for oss huset som en arena for kunst og musikk. Et kultursted, forteller hun.

– Vemodig

Kun en drøy måned hadde de hatt i huset, før brannen startet. De hadde akkurat rukket å senke skuldrene og nyte det nye felles hjemmet.

– Det er vemodig å tenke på. Vi snakket akkurat om at nå begynner det å bli bra her. Vi hadde fått gardiner i alle rom og fått på plass ting i skapene, forteller hun.

Fossbråten, som er komiker, skuespiller og førstelektor, har prøvd å finne lyspunkter i alt det vonde.

– Jeg tuller litt med samboeren min som mente at jeg hadde så mange ting. Nå har jeg ikke det lenger.

Juni skulle være måneden huset virkelig ble tatt i bruk. En kunstutstilling og en kollegafest sto for tur.

– Vi så frem til mange fine sommerkvelder her, forteller hun.

Fortsatt er hun preget.

– Da jeg sto der i morgenkåpe og med mobiltelefon, gikk det opp for meg. Det var som å se en skrekkfilm.

Torsdag skal de inn i huset for å se hva de kan redde.

– Da regner jeg med å få en reaksjon, sier hun.