– Jo rikere Norge har blitt, jo vanskeligere har det blitt å ta imot noen

An Doan Nguyen er en av cirka 20.000 vietnamesere som bor i Norge i dag, 40 år etter at Vietnamkrigen tok slutt.

– Da vi ble plukket opp etter at vi hadde drevet rundt på havet i 13 dager, holdt jeg så hardt i maten min at de måtte dra fingrene mine fra hverandre for å få den løs.

Ett år gammel flyktet An Doan Nguyen i en liten båt sammen med en høygravid mamma, faren sin og fem søsken fra Vietnam til et nytt liv i Norge.

– Den følelsen husker jeg fortsatt godt. At jeg opplevde sult veldig tidlig og at jeg ikke ville slippe maten da jeg først hadde fått tak i den.

Torturert for den minste ting

30. april 1975. Den sørvietnamesiske generalen, Duong Van Minh, kapitulerer og en 20 år lang krig er over. En krig som førte til store flyktningstrømmer og en humanitær katastrofe med mange paralleller til dagens situasjon i Syria. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre har allerede skapt debatt ved å åpne for å ta imot 10.000 syriske flyktninger.

Familien til An Doan Nguyen var en av familiene som overlevde den farlige flukten på havet fra Vietnam. En flukt som krevde mellom 100.000 og 200.000 liv.

Selv om han bare var ett år har flukten preget familiens liv. Et liv som ble uutholdelig i Vietnam. Etter krigens slutt ble faren arrestert og torturert for den minste ting. Det skulle ikke mer enn en parkeringsbot til. De bestemte seg for å flykte.

• LES: Et fly fullt av barn

– Vi gikk ganske fort tom for drivstoff, mat og vann i den lille båten som hadde 30 mennesker om bord. Kvinner og barn måtte holde seg under dekk, og mange var sjøsyke. Folk spydde og det var en grusom stank. Det var helt utålelig under dekk.

Familien ble reddet av et tankskip med en norsk kaptein og ble sendt til et flyktningmottak i Singapore. Kort tid senere ble familien tatt med til flyktningmottaket i Vibesgate i Oslo og deretter videre til bosetting i Sarpsborg.

– Flukten fra Vietnam har preget hele vår familie både på en god og en dårlig måte. Vi lærte oss å starte på nytt, vi vet hva det vil si å få en ny sjanse. Vi klager ikke og setter stor pris på alt fra friske grønnsaker til trafikklys.

– Rørende

Familien som nå hadde rukket å bli ni, ble tatt imot i Sarpsborg med åpne armer. Pappa fikk jobb på Borregaard, barna fikk plass i barnehage og skole og det norske livet begynte å ta form.

• LES: Tårer for Lilly

– Måten vi ble tatt imot på var rørende. Noen ildsjeler fra Røde Kors og Sanitetsforeningen tok seg av oss og lærte oss hvordan ting fungerer i dette landet. Bare det å bruke ostehøvel var nytt for oss. Alt måtte læres på nytt, minnes han.

– Hvordan vil du beskrive oppveksten din i Norge?

– Vi var syv barn, så vi fikk ikke akkurat xbox, men vi vokste opp med mye omtanke og kjærlighet.

Alle barna har i dag lange utdannelser. Selv valgte An Doan kunsten. På fire måneder har han hatt fire utstillinger. Tegning og maling ble familiens måte å bearbeide flukten fra Vietnam.

– Min far jobbet på Borregaard og vi fikk mye papp og papir. Jeg tegnet og tegnet helt til jeg fikk krampe. Det gjorde mye med hodet vårt, tror jeg. Å tegne hver dag. Vi fikk bearbeidet det som skjedde på en fysisk måte, sier han.

• LES: – Det kunne aldri ha skjedd i dag

Nå er han en etablert kunstner og stiller ut bilder hos Bærum kunstforening i Sandvika i forbindelse med 40-års markeringen av krigens slutt.

Neste år reiser han til Vietnam for å stille ut bilder og samtidig jobbe med vietnamesiske motiver.

– Jeg skal prøve å kombinere norsk og vietnamesisk kultur, som er veldig forskjellig, sier han.

– Desperate

Hele familien til An Doan er engasjert i det som nå skjer i Syria, og ser flere paralleller fra sin egen flukt fra Vietnam.

Hvert år tar Norge imot 1200 FN-flyktninger, men på grunn av borgerkrigen i Syria forventes det at vi skal ta imot flere.

An Doan er ikke begeistret for Norges vilje til å ta imot flyktninger.

– Jeg tenker at det er viktigere enn noen gang å poengtere at situasjonen er helt kritisk for utrolig mange flyktninger i verden i dag og at Norge absolutt ikke kan melde seg ut av det ansvaret og forpliktelsen vi har som «verdens beste land å bo i» å hjelpe mennesker i akutt nød, sier han.

Som båtflyktning er det lett å identifisere seg, understreker han.

– Syrerne er like desperate som vi var, samtidig som det må være verre å vite at hjelpen ikke er langt unna. Hjelpen var geografisk langt unna for oss. I dag opplever mange at hjelpen nærmest er en fergetur unna, men så ligger det en blokadene og stopper. Sånn sett synes jeg at jo rikere Norge har blitt, jo vanskeligere har det blitt å ta imot noen. Den følelsen er vanskelig å hanskes med, siden jeg har norsk pass.

Han sier han skammer seg litt.

– Det gjør familien min også. Vi snakker mye om vi kunne ønske at vi kunne ta inn så mange som mulig som trenger hjelp. Vi vet hva det betydde for oss, sier han.

Han mener Norge igjen bør vise omtanke for folk i nød.

– Selv om enkeltpersoner står for gode gjerninger, som kapteinen som hjalp oss. Det bør være en større vilje til å hjelpe folk med å overleve, enn å overleve politisk. Det må en større politisk vilje og raushet til. Og ikke minst mot til å ta imot flyktninger og åpne grensene.

– Stort boligpress

Det finnes ikke et eksakt tall på hvor mange flyktninger som kom til Norge fra Vietnam, men de fleste var overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger.

En av kommunene som tok imot vietnamesiske flyktninger, var Askim. Sammen med Rælingen og Moss har Askim flest vietnamesere i forhold til innbyggertallet.

Til motsetning til i dag kunne kommunen da tilby både bolig og jobb til dem som kom. To ting de sliter med i dag.

– Båtflyktningene kom på en tid det gikk veldig bra for Askim. Det var lett å få tak i boliger, og vi hadde fortsatt Viking dekk. En produksjonsfabrikk som hadde arbeidsplasser som ikke krevde for høy kompetanse. Flere fikk seg praktiske jobber der, forteller Thor Hals, Høyre-ordfører i Askim.

• LES: Reddet båtflyktninger i Sør-Kinahavet på 70-tallet

Nå har regjeringen spurt kommunene om hvor mange flyktninger de kan ta imot fra Syria.

– Vi skal se på det nå. I Askim 2015 er det bosetting som er utfordringen. Askim er under et stort boligpress og det er ikke så mye ledig i markedet, dessverre.