– Pilegrimsvandringer blir mer populært

Olsok markeres hvert år 29. juli for å minnes Olav den Hellige.

– Olsok er tradisjonelt sett en av de største festene i norsk historie med røtter tilbake i middelalderen. Feiringen av Olav den Hellige og hans helgenstatus var veldig viktig for nordmenn i middelalderen, forteller historiker Trond Svandahl.

Olav Haraldsson, som han egentlig het, ble konge i Norge i 1015. 29. juli 1030 ble han drept i slaget på Stiklestad.

– Det ble foranledningen til den store festen på hans dødsdag. Et år etter at han ble drept ble han helgenkåret, sier Svendahl.

Rømmegrøt og vandring

Etter reformasjonen i Norge ble dagen mindre viktig. Men den markeres fortsatt flere steder og blir mer populær. Blant annet er det en stor markering i Sarpsborg, byen som ble grunnlagt av kongen for 999 år siden. Her blir Olavsdagene hvert år arrangert til ære for kongen. Også i Trondheim er markeringen viktig.

Det er flere tradisjoner knyttet til olsokfeiringen.

– Å spise rømmegrøt har vært en viktig tradisjon i Norge. Det tror jeg det er en del som gjør fortsatt i dag. Ellers kan man flagge som også en vanlig tradisjon på olsok, sier Svendahl.

En annen viktig tradisjon var pilegrimsvandring.

– Vi ser at pilegrimsvandringer har fått en økende popularitet, og at vandrere har ulike motivasjoner for å gå, sier Guro Elise Berg, som er leder for Olavsdagene i Sarpsborg.

Også kulturhistoriker ved Universitetet i Oslo, Ørnulf Hodne, skriver at det registreres en økende interesse for pilegrimsvandringer.

• LES: Bygger bro på pilegrimsvandring

Vandrer til Nidaros

Den mest populære vandringen ender i Nidarosdomen i Trondheim. Mona-Elise Wirkola har gått fra Sarpsborg og var fremme i Trondheim tirsdag. Hun merker at 45 dagers vandring og 750 tilbakelagte kilometer tar på.

– Jeg har fått to vannblemmer, et skranglende kne og kink i ryggen, men det er sånt man må regne med underveis. Det har vært fantastisk, sier hun.

Trond Svandahl har selv gått på pilegrimsvandring i år fra Råde kirke til St. Nikolas kirkeruin i Sarpsborg.

– Vandringen i seg selv var nok viktig i tradisjonen, men det gjaldt også å komme frem til helgengraven. Der kunne man få helbredelse og åndelige goder, sier han.