– Det var litt av et styr da vi skulle spille finalen. Å fytti grisen, sier Asbjørn Hansen og tar et dypt sukk.
Han var keeper for Sparta Sarpsborg som møtte Solberg i cupfinalen på Ullevaal for 63 år siden. Nervene var i spenn hos flere lagkamerater.
– De andre gutta var kjempenervøse helt fra morgenen av da vi reiste inn til Oslo, forteller Hansen.
Han er den eneste gjenlevende spilleren fra Spartas cupfinalelag i 1952 og kommer aldri til å glemme finaledagen.
– Det hele var veldig høytidelig, jeg husker alt som om det var i går, sier han.
Lagbilde av norgesmesterne fra Sparta. Foran: Karsten Hansen, Guttorm Nicolaysen, Asbjørn Hansen, Brede Svendsen og Roger Pedersen. Bakersts: Arne Olsen, Odd Wang Sørensen, Knut Sørensen, Einar Bråthe, Egil Johansen og Evald Nilsen.
Foto: Scanpix / ScanpixStartet elendig
Det ble ikke akkurat noen god start for Sparta i cupfinalen.
– Solberg ledet 2-0 før vi fikk åpnet øynene. Det var noe forferdelige greier. Jeg har tenkt på det i ettertid og kan godt forstå at guttene var nervøse. Vi var jo ikke vant til sånt oppstyr. De fløy jo rundt som huggerne høner mens Solberg scoret. Det gikk jo bra til slutt da, det var moro, sier han.
Asbjørn Hansen var keeper på Sparta da de spilte cupfinale mot Solberg i 1952.
Foto: Tomas Berger / NRK10 sekunder før slutt kom nemlig det avgjørene målet for Sparta som vant 3-2 over Solberg. Det var stort for den lille klubben å vinne cupfinalen foran 30.000 tilskuere. Men det er én tilskuer Hansen husker spesielt godt.
– Plutselig hørte jeg noen som ropte på meg. Jøssenavn tenkte jeg, så var det ho mor. Det var den første kampen hun hadde vært på i sitt liv. Der var hun, midt ute på Ullevaal. Det var stemning, sier han.
