– Jeg ble redd i går morges jeg også. Det vakte en redsel som jeg har kjent på før, den usikkerheten, uvissheten om hva som kan skje ... Men, så ser man jo også hvordan Norge trapper opp, hvor fort det går denne gangen. Så man har lært.
Det er tankene til 20 år gamle Sofie Tømmerås Lyshagen fra Sarpsborg. Hun har en dyrekjøpt erfaring som nordmenn flest er skånet for. 22. juli 2011 var hun vitne til at flere av hennes nærmeste venner ble drept rett foran øynene hennes på Utøya. Hun hørte kulene suse rett over sitt eget hode.
– Vi må også huske det samholdet som vi hadde sist og at vi må stole på at staten takler det her. Vi må ta vare på hverandre, noen er kanskje mer engstelige enn andre, sier hun.
- Les også: Væpnet politi sjekker biler på Svinesund
Ringte kjæreste og familie
– Etter alarmen og den pressekonferansen som gikk direkte på fjernsyn og radio, har du snakket med noen andre som var sammen med deg på Utøya?
– Det har jeg. Rett etter at jeg så pressekonferansen ringte jeg både kjæreste og familie. Jeg synes det var viktig å vite hvor de var. Selv om det ble sagt at det kunne skje i løpet av få dager, så følte jeg der og da at jeg fikk en uro og panikk. Det har nok noe med 22 juli å gjøre, man kjenner så altfor godt til den redselen om hva som kan skje. Da var det viktig å kunne ringe hjem og ringe venner som man var der med og som kanskje satt med den samme følelsen, forteller Sofie Tømmerås Lyshagen.
Mange har slike erfaringer
Med de dyrekjøpte erfaringene fra Utøya regner hun med at hun kan reagere noe annerledes på nyheten enn nordmenn flest.
– På en måte så tror jeg det. Jeg kan sette meg inn i hvordan det kan være dersom noe skjer. Men det kan jo veldig mange andre i Norge også, de som har kommet hit og som har opplevd krig og terrorhandlinger selv.
Hun tror også at den vanlige mann i gata som ikke har opplevd terror føler en viss engstelse og redsel også.
– Vi sitter i samme båt alle sammen, vi gjør det.
– Men kan det være slik at du også er mer robust nå mot ting som kan skje brått, uventet og brutalt?
– Det kommer jo like overraskende på meg. Men jeg tror at sånn mentalt, dersom noe hadde skjedd, så tror jeg at jeg hadde taklet det bedre psykisk fordi jeg vet hvordan kroppen min reagerer på det. Men alle reagerer jo helt forskjellig.
– Den gangen kom det jo som lyn fra klar himmel. Hvis noe, mot formodning,- skulle skje så virker det som vi er mer forberedt nå?
– Vi er mye mer forberedt, og det å få et varsel i forkant, det tror jeg roer veldig. Da vet man at man blir tatt vare på. Vi har fått beskjed om hva som skjer og vi ser at politiet er ute og gjør jobben sin. Da bør vi, innbyggerne i Norge, slappe av. Vi må likevel være årvåkne og litt ekstra med. Men likevel skal vi nyte sommerdagene, synes jeg, avslutter Sofie Tømmerås Lyshagen.
