– Det å sette seg i et fly i fem, nesten seks timer ... Du vet at på den turen må du på do, men jeg kommer ikke inn på et toalett på flyet. Du må gjøre ditt når du sitter i setet. Det er ikke noen god følelse det, når du vet at det sitter folk rundt deg og følger med.
Dagfinn Enerly er aktuell med boka «Veien videre».
Foto: Kathrine Brønn / NRKDen tidligere fotballspilleren Dagfinn Enerly og kona Mona har lenge hatt en drøm om å kunne reise til Syden igjen.
Helt siden Dagfinn ble lam fra nakken og ned har han vært redd for å sette seg på et fly.
Angsten er blant utfordringene han beskriver i sin nye bok, «Veien videre», som er ført i pennen av Jens Olav Simensen.
– Det å kunne klare å sette seg i et fly igjen og komme seg til Gran Canaria med familien har vært utrolig viktig for meg. Det merker jeg på dem også, at det er en veldig god mestring som vi nyter godt av.
– Savner fingrene mine mest
29. oktober 2005. Dagfinn Enerly spiller sesongens siste fotballkamp for FFK. Start får corner.
De fleste vet hva som skjer i neste øyeblikk: Enerly går opp i en hodeduell. Han lander med en spiller over seg og blir liggende urørlig.
Snart åtte år senere er Dagfinn fremdeles fast bestemt på at han skal opp av rullestolen. Han trener knallhardt hver eneste dag, for at bena og fingrene skal virke igjen.
(Artikkelen fortsetter under)
Dagfinn Enerly brakk nakken i seriekampen mot Start i 2005 og ble lam.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX– Det jeg kanskje savner mest er fingrene mine. Det å gripe rundt et glass og drikke sjøl. Ta godt tak rundt ungene mine og leie Mona på stranda. Det er sånne ting jeg savner mest.
– Kommer bena først så er de jo hjertelig velkomne til å virke de også. Men jeg tror at plutselig en dag er det en som knipser og så funker alt noenlunde greit.
I boka beskriver Dagfinn store og små seiere på veien, som det å kunne dra ut på fjorden uten at han må ha med seg fire-fem kamerater som må løfte han ut i båten.
– Det er mange ting som jeg ikke gjorde for noen år siden, men som vi gjør veldig ofte nå. Det gir en god følelse, at det vi holder på med er rett for meg her og nå.
- LES OGSÅ:
– Har masse drømmer
Mange beundrer ekteparets positivitet og deres sterke kjærlighet til hverandre. Ifølge Dagfinn er det aldri noe problem å motivere seg for å gå på trening.
– Det er ikke noe kult å sitte i den rullestolen. Det var gøy første uka og så var det liksom ikke noe morsomt lenger. Jeg har masse drømmer som jeg skal utføre sammen med Mona og jentene mine.
Dagfinn Enerly da FFK ble cupmestere i 2006.
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX– Det er mye trening og hardt arbeid for å komme dit, men det er viktig å ha noen drømmer foran seg også. Jeg har ikke noe problem med å motivere meg til en trening når jeg vet at «en dag er jeg oppe og går igjen».
- LES:
Vil vise vei for andre
Veien videre for Dagfinn Enerly og kona Mona har handlet mye om at det ikke finnes problemer, bare utfordringer.
– Uansett hvor mørkt og trist ting kan se ut til å være, så har vi lyse knagger i livet vårt alle sammen. Det handler om å finne sin vei til den lyse knaggen igjen når man er nede i kjelleren, og bygge på flere og flere av de positive knaggene.
Ekteparet håper at boka kan være til hjelp for andre mennesker som er i en tøff situasjon.
– Vi er ikke de eneste som er oppe i en sånn situasjon. Det er rimelig mange. Vi har gått denne veien i snart åtte år. Hvis det er noen av våre erfaringer som kan være til hjelp for andre mennesker, så er jo det helt topp, sier Dagfinn.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
