– En kan aldri bytte klubb. Så enkelt er det, sier Moss FK-supporter Roy Kenneth Nilsbakken.
Han sitter hjemme i sofakroken – dagen etter at klubben hans tok årets første trepoenger mot Senja. Han er lett til sinns – til tross for det som skjedde dagen før.
– Jeg punkterte to ganger etter kampen. På samme side. Vi skal ikke være heldige i Moss, sier han og ler.
Synes du det er greit å skifte favorittlag? Diskuter nederst i artikkelen.
Hans «besettelse» for Moss Fotballklubb startet med en bestefar som kjørte bussen for klubben. Det fortsatte med en far som var iherdig MFK-patriot og dette ble overført til Roy Kenneth i 1989. Følelsene for laget har holdt seg varme i over 20 år.
– Jeg har ikke gått glipp av en eneste kamp på Melløs. De ti siste årene har jeg også fått med meg samtlige bortekamper, forteller han stolt.
I 2002 holdt målet om å reise på alle bortekampene å ryke i siste bortekamp.
– Jeg var blakk som ei kirkerotte, men solgte bilen for å få råd til Bodø-turen, forteller han.
LES OGSÅ:
Har jobbet konstant i motbakke
Men det er ikke bare supporteren som har slitt økonomisk. Klubben han elsker har flere ganger har den vært på konkursens rand og nå nyter Roy Kenneth, eller Hjælmen som han kalles, en tilværelse i andredivisjon.
Moss Fotballklubb ble seriemester i 1987. Det skjedde før Nilsbakken startet å følge klubben. Etter 1987 har det vært så som så med titteljakt og oppturene har glimret med sitt fravær.
Roy Kenneth forsøker å tenke etter om han har hatt noen oppturer med klubben i sitt hjerte, men ansiktsuttrykket sier det meste.
– Jeg fikk med meg nedrykket i 1990 da. Det er jo noe å ta med seg, sier han ironisk.
– Det har blitt noen opprykk også, men det største øyeblikket mitt var vel da vi unngikk nedrykk til andredivisjon i 2004. Da Jon André scoret mot slutten av kampen og sørget for at vi ble værende i førstedivisjon, sier han og smiler.
LES OGSÅ:
Klarer ikke respektere de som bytter
Til tross for mange magre år og dystre fremtidsutsikter, er det uaktuelt for ham å skifte favorittlag.
– Gjør du det, så har du en diagnose. Du kan aldri bli respektert som menneske. Du mister deg selv, du er i skjærsilden. Det kan en bare ikke gjøre, sier han.
Vi er inne på et tema som engasjerer mossesupporteren. Han har opplevd at tilskuersnittet på Melløs har falt drastisk etter mat Moss rykket ned til andredivisjon, og det irriterer ham – samtidig som han har forståelse for at folk uteblir.
– Jeg vet om flere som kjører dobbelt og heier på andre lag. Men de ser jeg ikke på som supportere lenger. Men – jeg kan forstå at folk ikke lenger drar på kamper. Mossingene har vært tålmodige med klubben, men det er jo tross alt andredivisjon. Vi får ikke akkurat oppturene trøkka opp i trynet, sier han.
(Artikkelen fortsetter under)
Mener det er flere grunner til å skifte lag
Fotballkommentator og FFK- og Arsenal-supporter Dag Solheim mener derimot at det kan åpnes for et klubbskifte dersom det er spesielle grunner til dette.
– Bytter du lag fordi klubben gjør det dårlig, da er du ikke en lojal supporter. Da snur kappa di med vinden og du har ikke tatt noe standpunkt. Men det finnes faktisk godkjente grunner, mener jeg, sier han.
– Se på Erik Thorstvedt. Han var en stor Arsenal-supporter, men så ble han Tottenham-spiller. En får et litt annet forhold til det da. Ole Gunnar Solskjær var Liverpool-supporter som guttunge og det ville jo vært rart om den lidenskapen hadde fortsatt som Manchester United-spiller. Men det er jo også fotballspillere som tviholder på sitt lag. Alf Inge Håland var jo Arsenal-supporter selv om han spilte for Manchester City, sier han.
Solheim mener også at en annen gyldig grunn kan ha med geografi å gjøre.
– Hvis du flytter, så kan det påvirke deg til å skifte klubb.
– Ikke aktuelt, selv om jeg bor i Fredrikstad
Roy Kenneth Nilsbakken tilhører akkurat den siste kategorien Solheim peker på. Mossingen fant kjærligheten i nabobyen og flyttet ironisk nok til Fredrikstad – en by som Nilsbakken ser på som den største fienden i fotballsammenheng,
– Blir det aktuelt for deg å følge med FFK nå?
– Ja, klart det er aktuelt å følge med det laget, i håp om at det går galt der borte. Jeg bare krysser fingrene for at det skal snu, ler han.
– Men det blir ikke ditt nye favorittlag?
– Nei. Det er en helhetlig greie. Alt er en liten kjærlighetsboble og alt skal passe inn i bobla. Jeg elsker Moss og jeg går ikke ut i Fredrikstad selv om jeg bor her. Jeg har aldri vært på Fredrikstad stadion en gang, hevder han, selv om alle vet at han lyver akkurat på det siste punktet.
– OK, det kan hende jeg har vært der da de har spilt mot Moss.
– Eller så var det dommerkurs samtidig som det var kamp der, gliser han
LES OGSÅ:
– Fotball bestemmer din identitet
– Det å holde med en bestemt fotballklubb blir et uttrykk for din identitet. Det å vingle er et uttrykk for utrygg identitet – eller så blir du oppfattet som en såkalt gloryhunter, forteller fotballsosiolog Arve Hjelseth.
Han mener at til tross for at vi er inne i en tid hvor fleksibilitet og endring er honnørord er det viktig for noen å holde fast ved noe – at man har en kjerne som er uforanderlig av ytre påvirkninger.
– Det å skifte samboer er i orden hvis en partner og tilværelsen med partneren ikke tilfredsstiller de mål man har om lykke eller tilfredshet. Det er et jag etter at alt skal være perfekt. Dermed blir på en måte ens livspartner utskiftbar i jakten på lykken. Fotballen er mer gammeldags der, mener han.
(Artikkelen fortsetter under)
Rushfelt gjennomførte «dødssynden»
Tidligere Tromsø-spiller Sigurd Rushfeldt er den spilleren med flest mål i norsk fotball. Han satt et verdig punktum i karrieren med sin 172. nettkjenning i sin siste kamp på Alfheim stadion i fjor.
I mars måned sto Rushfeldt frem i Nordlys, hvor han innrømmet at han hadde begått alle fotballsynders mor
– Du skjønner, jeg var veldig fan av Liverpool, med Keegan, og etter hvert Rush på topp. Men på nittitallet spilte jeg flere kamper mot dem for både TIL, RBK og landslaget, og da var jo halve Liverpool nordmenn. Og vi var bedre enn dem. Da mistet de litt av glansen for meg, og kjærlighetsforholdet til dem kom aldri tilbake. Det var trøbbel for ti år siden, men for fem år siden gjorde jeg det slutt., sier han til avisen.
Lagbyttet skjedde for fem år siden og Rushfeldt innrømmer glatt at han har fått høre det fra mange.
– Du vil ikke tro hvor mye jeg har blitt hudfletta for dette. Jeg er liksom ikke verdig til noe som helst lenger.
LES OGSÅ:
Livets viktigste valg?
Mange mener at det å velge sitt favorittlag, kanskje er livets viktigste valg. Dag Solheim er enig.
– For en del mennesker er det. Vet ikke når valget blir gjort. Vet ikke hvordan det kommer til å påvirke deg. Ofte velges klubben for den er veldig god i den fasen, men det betyr ikke at den skal være det for evig og alltid.
– Når må en ta valget?
– Det er egentlig umulig å si. Noen vet at det skjer i 5 eller 6-årsalderen, det skjer som oftest veldig tidlig i livet. Jeg mener dog at det er ikke du som velger klubb, men det er klubben som velger deg. Det er mange tilfeldigheter som spiller inn, alt fra farge på drakter til andre små ting. Det er klubben som påvirker deg, sier Solheim.
– Du finner klubben med hjertet – ikke etter tabellsituasjonen. Du er vokst opp med det, slår Roy Kenneth Nilsbakken fast.
– I fotballen, så har du jo den klassiske strofen om at du ikke velger klubb, men den velger deg. Ofte blir man tatt med på kamp før man vet noe om klubbene. Du vokser inn i det uten å velge, sier mener Arve Hjelseth.