Hopp til innhold

35 - 40 valpekull i år

Den skandinaviske ulvestammen har økt til rundt 300 dyr.

Ulv

USIKRE YNGLINGSTALL FOR 2011. Ni ynglinger er bekreftet, men forskerne forventer at det kan være født 35-40 valpekull i de Skandinaviske revirene.

Foto: Franck Delhomme / Franck Delhomme

Per 1. november 2011 er ni valpekull bekreftet født i Skandinavia i 2011, hvorav sju kull i helsvenske revir (Gimmen, Loka, Tandsjön, Tenskog, Hedbyn, Hasselfors, Långsjön).

En yngling i revir på tvers av riksgrensen (Rotna) og en yngling i et revir foreløpig klassifisert som et helnorsk revir (Aurskog), heter det i Oppdragsrapport nr. 1 - 2011 fra Høgskolen i Hedmark.

I tillegg er det registrert sannsynlig yngling i to helnorske revir (Julussa, Slettås).

Det er fortsatt forventet at det endelige antall bekreftede ynglinger i Skandinavia i 2011 vil ligge innenfor marginer på 34-40 valpekull.

Les også:

Mot 300 dyr

Ynglestatus for 2011 er fortsatt uavklart for de fleste revirene, og dette kommer blant annet av at de fleste av disse potensielle ynglerevirene ikke har radiomerkede ulver.

Antall nye valpekull i Skandinavia i 2011 vil derfor først bli endelig avklart når ulv kan følges, telles og familiegrupper bli påvist under en tilstrekkelig lang periode med sporsnø kommende vinter.

Ulvestammen i Sverige og Norge tilhører en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen, og var nesten utryddet i Skandinavia i perioden 1960 - 1990, selv omdet aldri var helt tomt for meldinger om ulv og ulvespor.

Den historiske ulvestammen i Skandinavia døde ut i løpet av 1960-årene, mens den nåværende bestanden er av finsk-russisk opprinnelse og etablerte seg i Sør-Skandinavia på 1970- og/eller tidlig på 1980-tallet, ifølge rapporter fra Høgskolen i Hedmark.

På 1990-tallet økte den skandinaviske ulvestammen, og totalbestanden i Skandinavia var vinteren 2009-2010 på minimum 252 til maksimum 291 dyr.

Les også:

Ulv

DREPES ULOVLIG. De fleste av ulvene som dør, er tatt av dage på ulovlig vis.

Foto: Lars Gustavsen, Østlendingen / SCANPIX / Scanpix

Mange drepes ulovlig

Konfliktene er mange, og både Sverige og Norge har man betydelige utfordringer i forbindelse med forvaltningen av den felles skandinaviske ulvestammen.

På kort sikt mener forskerne at ulovlig avliving er den største trusselen mot bestanden, heter det i en rapport fra den svenske ulveforskeren Olof Lidberg.

Samtidig er den skandinaviske ulvestammen betydelig innavlet, noe som gjør at innavl kan være det største langsiktige problemet for bestanden.

Ulven er fortsatt på rødlista over truede arter i Sverige og Norge, men begge land har en politisk vedtatt målsetting om å forvalte bestanden med tanke på langsiktig overlevelse.

På denne bakgrunn har det derfor vært behov for kontinuerlig og detaljert kunnskap omulvestammens størrelse, utvikling og utbredelse.

Ulvespor

VENTER PÅ SPORSNØ. For å kunne få slått fast riktig bestand og yngling, håper forskerne på en vinter med gode sporingsforhold.

Foto: Lise Gro Andersen / NRK

Usikkerhet om Linnekleppen-ulver

Reproduksjon i 2010 ble bekreftet i samtlige 31 skandinaviske revir der ulveflokker ble påvist vinteren 2010-2011 (oktober-februar).

Tre av disse hadde tilhold kun i Norge (Slettås, Kynna, Linnekleppen), tre hadde revir på tvers av riksgrensen (Rotna, Gräsmark, Dals Ed-Halden) og 25 familiegrupper hadde helsvensk tilhold.

Det helnorske Linnekleppenreviret er lokalisert til mellom Glomma og Haldenvassdraget, sør for E 18 i deler av Rakkestad, Marker, Aremark og Halden kommuner.

Et nyetablert ulvepar ynglet her i 2009, og det var da første gang på over 100 år at et ulvepar hadde revir mellom Haldenvassdraget og Glomma i Østfold fylke.

Paret ynglet og valper ble dokumentert på sporsnø i januar 2010. Vinteren 2009-2010 bestod familiegruppen av begge foreldre og to hannvalper.

Vinteren 2010-2011 ble det dokumentert en familiegruppe på fire ulver i reviret, inklusivt et nytt kull med valper født i 2010. Alt tydet på at lederhannen alene hadde ansvar for valpene.

Den reproduserende ledertispa ble ikke påvist blant DNA-prøver som ble analysert fra denne vinteren. Kun de samme fire individene ble gjentatte ganger dokumentert - hannen og tre valper (en tispe, to hanner).

Funn av revirmarkeringer etter tispe med løpeblod ble ikke påvist av feltpersonalet eller meldt av lokale samarbeidspartnere sist vinter (2010-2011). Med andre ord så det ut til at den reproduserende ledertispa i flokken manglet.

I følge rapporten er det lite sannsynlig at ulv har ynglet i Linnekleppenreviret i 2011.

Dals Ed - Halden, grenseflokk med lengst historie

Det svensk-norske Dals Ed-Haldenreviret er lokalisert til områdene vest og sydvest for Ed iVästra Götalands län i Sverige, samt sørøstlige deler av Halden og tildels Aremark
kommuner, nordvestover til Haldenvassdraget i Østfold.

I dette området er stasjonære, revirhevdende ulver blitt registrert hver vinter siden 1996-1997. Deretter er det påvist valper født de fleste av årene i dette reviret, også i
2010.

Vinteren 2010-2011 grenset reviret lengst i nordvest langs Haldensvassdraget motfamiliegruppen i Linnekleppen. Det ble denne vinteren i Dals Ed-Halden sporet enfamiliegruppe på sju ulver, inklusive et revirmarkerende par.

Foreløpig er det usikkert om ulv har ynglet i reviret i 2011.

Store Le-reviret

Det norsk-svenske Store Le-reviret er lokalisert til områder omkring innsjøen Store Le, øst for Haldenvassdraget i Marker og Aremark kommuner i Østfold og i Årjäng og Dals Ed kommuner i henholdvis Värmlands og Västra Götalands län.

Vinteren 2010-2011 ble et nyetablert revirmarkerende par sporet 68 km fordelt på ni dager i perioden 1. desember - 16. februar.

Foreløpig er det usikkert om ulv har ynglet i Store Le-reviret i 2011.

Djurskog-reviret

Djurskogsreviret er et usikkert svensk-norsk ulverevir høyst foreløpig lokalisert til grenseområdet nord for E 18 og mellom Årjäng kommune i Sverige i øst og Eidsberg kommune i Østfold, skriver forskerne.

Selv om det er vurdert som lite sannsynlig, kan det teoretisk ikke utelukkes at Djurskogsparet kan være lederparet i Glaskogenreviret, men i så fall må tispa i Djurskogsparet ha etablert seg som stemor til valpene i Glaskogen.

Hannen i Djurskogparet ble ikke identifisert ved DNA, men DNA-analyser viste at den ene i paret var avkom fra den finsk-russiske innvandreren i Galvenreviret.

Gjentatte DNA-analyser viste også at denne Djurskogsulven var et annet individ enn Galventispa i det tilgrensende Eidskogreviret.

Vinteren 2010-2011 ble et revirmarkerende par sporet ni km fordelt på fire dager i perioden 9. februar – 15. mars.

Foreløpig er det usikkert om ulv har ynglet i Djurskogreviret i 2011.