Hopp til innhold

- Vi må ha mastergrad for å få jobb

Mastergrad-studentene Martin og Sofie Caroline merker ikke at næringslivet drukner av masterstudenter, slik NHO Østfolds direktør antyder.

Studenter mastergrad

Martin Borge Eskerud og Caroline Sofie Olsen er ikke i tvil om at mastergradene de tar er nødvendige for å få jobb, og viktige for personlig utvikling.

Foto: Petter Larsson / NRK

NHO Østfolds regiondirektør Espen N. Evensen sa tidligere i dag at det Østfolds næringsliv mangler, er ikke flere mastergrad-studenter, men fagarbeidere. Ifølge Evensen sliter nær halvparten av bedriftene med å finne folk med riktig kompetanse – og det skjer i det fylket i landet med den høyeste arbeidsledigheten.

Flere av de som sitter på lab'en her er allerede 'tatt'. Næringslivet har hentet ut flere av oss allerede.

Caroline Sofie Olsen, master-student Høyskolen i Østfold

Tallene kommer fra NHOs kompetansekartlegging, en nasjonal undersøkelse der 5500 bedrifter har deltatt.

Attraktive for næringslivet

Mastergraden er en toårig fortsettelse av treårig høyskole- eller universitetsutdanning, eller en femårig masterutdannelse sett under ett. Martin Borge Eskerud og Caroline Sofie Olsen er begge Masterstudenter i Anvendt Informatikk på Høyskolen i Østfold, og føler de lever i en verden der næringslivet er tidlig på for å rekruttere studenter som tar en mastergrad, og å oppfordre studenter til å ta utdanningen.

– Vi har bedriftspresentasjoner på høyskolen, der bedriftene hele tiden sier at mastergrad-studenter er mer populære å ta inn, sier Martin.

– Det hjalp jo i avgjørelsen, og samtidig det sosiale aspektet, med at det ikke var noe press med å komme seg ut i jobb så fort som mulig.

Hadde klart seg med bachelorgrad, men ...

Caroline Sofie er enig.

– Jeg tror det hadde gått helt fint å komme ut fra høyskolen med en bachelor, som jeg har i informatikk. Men jeg følte at jeg ville vise at jeg kunne stå på egne ben som en master.

– På bachelorutdanningen jobber vi sammen som en gruppe på det siste hovedprosjektet. Jeg ville vise at jeg kunne gjøre det like bra helt alene. En mastergrad er bare eget arbeid.

Prekær mangel på fagfolk

Men Espen Evensen i NHO Østfold har altså tall som viser at det ikke akkurat er prekær mangel på mastergrader, men noe helt annet: Fagutdannede folk.

Espen Evensen NHO Østfold

'Master-syken' kalles det fenomenet som mange bedrifter snakker om i NHOs kompetansekartlegging. – Vi tror at vi på mange måter overutdanner til utdanningsnivåer og retninger som næringslivet ikke har et så stort behov for, sier NHO Østfolds regiondirektør Espen N. Evensen.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

– Det viser seg at 53 prosent av bedriftene som har ansatt folk med master mener at de kunne klart seg med folk med bachelorutdanning. 15 prosent av dem hadde også klart seg med folk som har fagskolepåbygging, sier Evensen og legger til:

– Dette er en tankevekker for dem som lurer på om de skal ta master nummer to og tre for å komme ut i arbeidslivet. Kanskje de heller skal komme seg ut i arbeidslivet enn å akkumulere enda mer studiegjeld.

Tar man rett og slett for mye utdanning?

– Vi tror at vi på mange måter overutdanner til utdanningsnivåer og retninger som næringslivet ikke har et så stort behov for.

For generelt

Men her er Evensen for generell, mener Caroline Sofie Olsen, som tar et masterstudie i anvendt informatikk ved Høgskolen i Østfold.

– Jeg føler at de kanskje skjærer alle over en kam. Mange steder vil en mastergrad være nødvendig, sier Olsen.

– Vi trenger å starte mye tidligere med realkompetanse. Det er for liten interesse i det fra barneskolen og oppover.

– I hvert fall innenfor IT-feltet er det nødvendig med en mastergrad for å kunne plukke de jobbene du vil ha, samtykker Martin.

– Eller i hvert fall de jobbene man vil ha for å komme dit man vil.

– Velger dere en retning fordi dere har lyst til å gjøre det, eller fordi det gir en sikrere jobb?

– Jeg tror kanskje det er litt begge deler. Men ettersom man går lengre på skolen, de første par årene er det nok mange som egentlig ikke vet hva de har valgt og hvorfor. Men så tar man det ekstra steget med en master, og da er man mer motivert og vet hva man går til, og du er også sammen med andre i samme situasjon.

Trenger ingeniører

Evensen peker spesielt på at bedriftene må leve med et underskudd av ingeniører.

– Det er et stort behov for relevant yrkeskompetanse eller realfagskompetanse i flere bedrifter fortsatt. Man støvsuger markedet etter ingeniører. Men det viser seg også at det ikke bare er sivilingeniører vi jakter på, men det er også stort behov for ingeniører fra høgskole, sier regiondirektør Espen Evensen NHO Østfold.

– Jeg tror den masteren her vil bli satt god pris på i arbeidslivet. Det er god kompetanse vi får her, sier Caroline Sofie.

– De som studerer til ingeniør har ofte jobb lenge før de er ferdig utdannet. Merker dere det samme?

– Ja. Flere av dem som sitter på lab'en her er allerede 'tatt'. Næringslivet har hentet ut flere av oss allerede.