NRK meldte tirsdag at Miljødirektoratet har gitt Høgskolen i Hedmark tillatelse til å fange og merke åtte ulver i fylkene Hedmark, Akershus og Østfold i 2014.
Dyrevernalliansen reagerer på at ulv igjen skal jages og merkes.
- Det er flere årsaker. Blant annet har minst tre ulver omkommet i forbindelse med slik merking de siste ti årene, sier Susanna Lybæk - biolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen.
Les også:
Høy risiko
Tillatelsen til å fange og merke åtte ulver gjelder ikke for ulvene i Østmarkareviret.
Dyrevernalliansen mener det er feil og farlig at ulvene jages med helikopter og merkes med GPS-halsbånd.
DÅRLIG DYREVELFERD. Susanna Lybæk, som er biolog og vararepresentant i Forsøksdyrutvalget, mener fangst og merking utsetter ulvene for unødvendige plager.
Foto: Dyrevernalliansen/ Iselin Linstad Hauge- En fersk rapport fra Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (2013) konkluderer med at det er høy risiko for dårlig dyrevelferd ved slik jaging og påskyting fra helikopter, sier Susanna Lybæk til NRK.no.
Vitenskapskomiteen skriver
"Dette på grunn av de alvorlige frykt- og stressreaksjonene under jakten og påfølgende muligheter for dødelighet forårsaket av medikamentell immobilisering.”
Foruten pilene, som skal bedøve ulvene under merking, frykter Dyrevernalliansen at selve halsbåndet med GPS-senderen kan skade dyrene.
- Slike GPS-halsbånd er en vesentlig belastning, siden de kan gnage og danne sår, eller sette seg fast slik at dyret kveles, sier hun og viser til at flere ulver har omkommet i forbindelse med merking.
- Utstyr i gale hender
Dyrevernalliansen mener også at det er bekymringsfullt at ulvene merkes med sporingsutstyr, da sporingsinformasjonen i verste fall kan falle i gale hender.
- Vi frykter at et slikt GPS-halsbånd i praksis kan være en dødsdom for ulven, sier Lybæk.
Hun sier at Dyrevernalliansen ikke er en aksjonsrettet organisasjon, som vil komme til å forsøke og hindre merkingen ute i terrenget.
- Men vi vurderer å klage på dette vedtaket, sier hun til NRK.no.
Fangst og merking
For å kunne skaffe god informasjon om ulvens biologi og økologi er det nødvendig å samle data på individnivå.
Forskningsprosjektet SKANDULV har gjentatte ganger fanget og merkert ulv.
På sine nettsider beskriver SKANDULV at ulvene holdes i sjakk mens prøver tas og merking pågår ved hjelp av bedøvelsespiler skutt fra helikopter.
Dyrene blir så påsatt GPS-halsbånd (Geografisk Posisjonerings System), som posisjonerer seg ved hjelp av satellitter, og rapporterer til det svensk-norske forskningsprosjektet via mobilnettet.
GPS-senderne gir informasjon om ulvens arealbruk, reproduksjon og dødelighet og forskerne muligheten til å beregne ulvenes drapstakt på ulike byttedyr.
Strenge regler
En vellykket fangst og merking er avhengig av et godt forarbeid for å lokalisere ulvene ved snøsporing, skriver SKANDULV på egne hjemmesider.
Til dette tildels krevende arbeidet får forskerne hjelp fra en rekke lokale folk på svensk og norske side av grensen.
Bruk av forsøksdyr er strengt regulert i Skandinavia, og all forskning på ville dyr blir utført av profesjonelle med lang erfaring i sitt fag.
Ingen prosjekter kan gjennomføres uten at en rekke statlige institusjoner har godkjent prosjektet.
