Hopp til innhold

- Hjelp, jeg er blitt ordfører

Halden-ordfører skal holde foredrag om kommunal elendighet og veien ut av uføret i høst.

Thor Edquist, Høyre

NORGES MEST SKAKKJØRTE? Høyres Thor Edquist tok over som ordfører i Halden kommune i 2011. Nå skal han holde foredrag om hva han mener kommunen hans har slitt med, og hvordan den skal reddes.

Foto: Rainer Prang / NRK

Halden kommune er den kommunen her til lands, som har størst oppsamlet underskudd. Ved årsskiftet var kommunen oppe i et minus på nærmere 300 millioner kroner.

Det brukes mer penger enn man får inn, kassakreditten på flere hundre millioner er tatt i bruk for å kunne betale ut lønn og regninger, og innbyggerne står foran flere år med kutt i tilbudet.

Thor Edquist (Høyre) tok over elendigheten etter valget i 2011, og lite visste han da at det kom nye lik ramlende ut av skapet med millionbeløp i minus.

- Mitt foredrag skal holdes på Høyres kommunalkonferanse for 700 deltakere i Tromsø i høst, og vil handle om hvordan det kunne gå så galt med Halden, hva vi har gjort for å rette opp situasjonen og veien videre, sier Edquist om foredraget han vil kalle "Hjelp, jeg har blitt ordfører".

Les også:

Bundet på hender og føtter

PENGER PENGER

MANGELVARE. Penger er noe Halden kommune ikke har. Med en plass på ROBEK-lista får ikke kommunen handle, gjøre investeringer eller ta opp lån uten godkjenning fra Staten.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Det lå an til et underskudd på 90-100 millioner kroner, da Høyre, Venstre, Krf., Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne sammen tok over styringen i Halden etter valget i 2011.

Men det skulle bli mye, mye verre.

Etter få måneder var det klart, at Halden kommune satt med et underskudd på 143,3 millioner kroner fra 2011, og at det var umulig å dekke dette inn med ordinære inntekter.

Fylkesmannen i Østfold meldte kommunen inn i ROBEK-registeret, der de minst velstyrte norske kommunene med triste økonomiske utsikter befinner seg.

Fra 2012 er Halden kommune bundet på hender og føtter i forhold til hva de kan bruke av penger og ikke minst hva de har anledning til å låne opp og investere i.

- Den største utfordringen var ikke underskuddet på 143 millioner i 2011. Det hadde vært håndterbart hvis resten hadde vært på stell, sier Edquist til NRK.

Les også:

Halden kommunestyre

SPRIKENDE OPPFATNINGER. Politikerne i Halden kommunestyre (bildet) har i liten grad klart å bli enige om hva som er 'riktig medisin' for å få byens økonomi friskmeldt.

Foto: Anne Ognedal

- Den største utfordringen i nyere tid

Halden kommune har langt større utgifter innen visse sektorer enn kommuner av sammenlignbar størrelse, og det brukes hver dag mer penger enn det man får inn.

I 2012 kvittet kommunen seg med rådmann Per Egil Pedersen, og det ble satt nye krav til topplederne i kommunen, som førte til at flere av disse bad om omplassering.

Ledere og mellomledere ble skolert opp for å kunne følge tettere på den daglige driften og pengeforbruket, men fortsatt (2014) brukes det for mye penger, og det er varslet oppsigelser av ansatte og kutt i tjenestene til innbyggerne.

- De største utfordringene var at vi overtok et driftsnivå som lå rundt 100 millioner kroner høyere enn de faste inntektene og mangelen på orden og kontroll på grunn av langvarig politisk detaljstyring. Summerer man disse forholdene så ser man at vi fikk den største utfordringen i Kommune-Norge i nyere tid, sier Høyres ordfører i Halden.

På konferansen i Tromsø vil det bli premiere på en film Thor Edquist har tatt initiativ til å få laget.

- Filmen handler om rolleforståelse, som manglet totalt i Halden. Jeg håper også at mitt innlegg på konferansen blir filmet, slik at velgerne i Halden kommune kan se dette i ettertid, sier han til NRK.

Les også:

- Helt uten styring

Per Kristian Dahl satt som ordfører i Halden kommune fra og med 2003 til og med oktober 2011.

Han mener tiden etter forrige kommunestyrevalg har vært svært uheldig for Haldens del.

Per Kristian Dahl

MANGLER STYRING. Hvis Ap hadde blitt sittende med makten etter valgert i 2011, ville Halden aldri havnet på ROBEK-lista, sier tidligere ordfører Per Kristian Dahl (Ap).

Foto: Camilla Næss / NRK

- Det har ikke vært noen som helst politisk styring etter at Thor Edquist ble ordfører, dette viser utviklingen i likviditet siden 2011. I slutten av 2011 - selv om det var et utfordrende år for kommunen, så var det en positiv likviditet på 82 millioner, sier Dahl.

Han forteller at anslag fra nåværende rådmann lyder på en likviditet på minus 400 til 450 millioner ved årsskiftet 2014/2015.

- En endring i likviditetssituasjonen på nærmere 500 millioner i negativ retning, sier Dahl til NRK.no.

Aps gruppeleder mener det er gjennomført urealistiske vedtak på over 200 millioner, når det gjelder innsparinger som ikke rådmannen har klart å gjennomføre.

- Revisjonen skriver i sin rapport når det gjelder regnskapet for 2013, at det er at avvik mellom regnskap og budsjett på ca 168 millioner. Aldri noen gang har det vært så stort avvik i kommunens historie, sier Dahl.

Les også:

- Ville ikke ha vært i ROBEK med Ap

Det har vært delte meninger blant politikerne i Halden, om kommunen skulle inn i ROBEK-registeret eller ei, og hvordan man skulle finne veien ut av det økonomiske uføret så raskt og riktig som mulig.

Salg av eiendom, økte avgifter, kutt i tilbud til innbyggerne og nedbemanning/ oppsigelser er blant forslagene.

- Hvis Arbeiderpartiet hadde fortsatt i posisjon, så hadde ikke kommunen vært i ROBEK-registeret. Det fremkommer av våre budsjettforslag, hvor klare vedtak hadde brakt kommunen ut av den situasjonen den nå er i, sier Per Kristian Dahl.

Han mener at samarbeidet ville ha vært langt bedre mellom alle partiene i kommunestyret for å få kommet ut av den situasjonen han mener nåværende posisjon har brakt kommunen inn i.

- Ordføreren har klart avvist enhver form for samarbeide. I tillegg til dette er det også avvist et «treparts» samarbeide hvor både politiskt, administrativt nivå og representanter for de ansatte skulle ha samarbeidet for å gjøre noe med situasjonen kommunen befinner seg i, sier Halden Arbeiderpartis gruppeleder i kommunestyret.

Dahl mener det ikke vil være mulig å få kommunen ut av den situasjon som den nå er i uten et bredt samarbeide og hvor andre tiltak må iverksettes.

- Dette har blitt fremført nå i tre år uten noen form for invitasjon til samarbeide. Våre positive innspill fremgår av de budsjetter som er fremlagt av opposisjonen som er bestående av Ap-SV-PP og Frp, sier Per Kristian Dahl til NRK.

- Politisk prestisje blokkerer

Ikke uventet er opposisjonspolitikere i Halden kritisk til tanker Thor Edquist har rundt "hva som gikk galt" og veien videre. I lang tid har opposisjonspartiene Ap, SV, Frp og Pensjonistpartiet pekt på fravær av bedring i kommuneøkonomien, og det opposisjonen mener er manglende samarbeidsvilje og vegring mot å fatte vedtak.

Det var Ap, SV og Kristelig Folkeparti som styrte Halden kommune med flertall i årene 2007-2011. På forespørsel til SVs gruppeleder Frithjof Dahlen, om hva som gikk så galt og situasjonen etter valget i 2011, svarer han

- Det kan virke som om politiske vedtak gjort av flertallet siden høsten 2011 ikke har vært realiserbare eller at de har vært mangelfulle. Som kjent hjelper det lite å gjøre vedtak dersom en selv ikke følger opp egne vedtak eller at en pålegger administrasjonen ikke-realiserbare vedtak. Mindretallet har helt siden høsten 2011 etterlyst møter hvor praktisering og konsekvensutredning av flertallsvedtak kunne debatteres, sier Dahlen til NRK.

Han mener det politiske flertallet stort sett ikke vært interessert i debatt.

- Rådmannen påpekte gjennom 2012 og 2013 at det ville bli et underskudd i Halden kommune. At flertallet ikke brukte signalene fra rådmannen og iverksatte umiddelbare strakstiltak, er «underlig». At flertallet har holdt mindretallet på armslengs avstand siden valget i 2011, kan forstås ut fra hvordan politikk drives i praksis. Ser en på den dramatiske økonomiske situasjonen, er det nærmest ubegripelig at flertallet ikke har lyttet til mindretallet, lagt prestisje til side og invitert til samarbeide, sier Frithjof Dahlen.

Ingen skyld i underskudd?

Man kan ikke av svaret ditt her at se at du eller den tidligere posisjonen tar på dere noen «skyld» i forhold til for eksempel underskuddet fra 2011 på 143 millioner. Mener du at Edquist & co, som overtok styringen av Halden i midten av oktober 2011, skulle ha ryddet opp i underskuddet ved årsskiftet 2011/ 2012 eller har du andre tanker rundt dette?

- Siste formannskapsmøte i forrige periode var i juni 2011. Da salderte Ap/SV/KrF budsjett 2011 med 50 millioner. Daværende rådmann uttalte at budsjett 2011 ville være i balanse når innsparingen på 50 millioner ble gjennomført. I møtet klarte partiet Høyre å stemme imot en saldering/innsparing på 50 millioner. Utover høsten 2011 informerte daværende rådmann at det ville gå mot et underskudd. At tallet ble 143 millioner skyldes engangsutbetalinger på rundt 50-60 millioner. De resterende 60-70 millioner var underskudd på drift, sier Dahlen.

På grunn av underskuddet i 2011 tok i følge Dahlen mindretallet umiddelbart initiativ til å jobbe med å få orden på underskuddet fra 2011, og samtidig starte omstilling i kommunen i januar 2012.

- Det kan virke som om det nye flertallet var mer opptatt av å holde armlengs avstand til mindretallet enn å jobbe for å løse de økonomiske utfordringene. Det kan virke som om politisk prestisje har blokkert for politisk løsning av de økonomiske utfordringene, sier han.

Halden Ap, SV og Krf satt i føringen i fire år før 2011, og er beskyldt for å ha bidratt til dårlig kommuneøkonomi med dårlige avgjørelser. I den sammenheng hevdes det fra tid til annen at dere (Ap og SV) derfor ikke har noe å komme med verdt å lytte til.

- Dersom en sjekker protokoller fra møter siden høsten 2011, vil en fort finne ut hva mindretallet (ofte AP, SV) mener om ulike saker. Da får en i det minste en objektiv oppfatning av hvordan mindretallet jobber politisk, sier SV-lederen til NRK.no.

- Manglet kontroll

Geir Helge Sandsmark, Venstre Halden

HAR LITE Å BIDRA MED. Geir Helge Sandsmark mener Halden Arbeiderparti og SV har hatt lite å tilføre i jobben med å redde kommuneøkonomien etter 2011.

Foto: Kjetil A. Berg

Venstres gruppeleder Geir Helge Sandsmark støtter fullt opp om Thor Edquists betraktninger av hva som førte til at Halden kommune nå er den kommunen i landet med størst oppsamlet underskudd.

- Man har fra den tidligere ledelsens side ikke gjort noe forsøk på å gjennomføre nødvendige innstramninger som kontinuerlig er nødvendig å gjøre i forhold til den måten staten finansierer kommunene på, sier han og tilføyer

Man har gjort en del tiltak på inntektssiden med bruk av fondsmidler, refusjon av moms er benyttet i kommunal drift, og eiendomsskatten ble økt. Alt dette skjedde i stedet for å gjøre grep og uten å ta kontroll over driften, sier Sandsmark.

Venstres leder hevder partiene som styrte fram til valget i september 2011 har brukt begreper, som har dekket over at man gikk i minus.

- Man har brukt begrepet "regnskapsmessig overskudd", som forsåvidt er et greit begrep, men det er dekket over et reelt driftsmessig underskudd, sier han.

- Har ikke noe å komme med

Hos posisjonspartiene (H, V, Sp og Krf) gis det fra tid til annen uttrykk for at de partiene som stod bak det som beskrives som "mishandlingen av Halden kommunes økonomi" i årene 2007 - 2011 burde være mer ydmyke.

Sandsmark mener Halden Arbeiderparti og SV har lite å tilføre jobben med å redde kommuneøkonomien etter 2011.

- Hvis de kommer med noe verdt å lytte til, så vil vi lytte til det, sier han.

Er det en arrogant måte å si det på?

- Det er mulig det er det, men jeg har ingen fordommer mot å lytte. Men vår vurdering er at Halden Arbeiderparti forfekter å ha forslag til innsparing, men de kommer ikke med noe konkret. Man la fra opposisjonens side i fjor ikke frem noen alternativ økonomiplan, og det er uvisst om de kommer til å gjøre det for neste år, sier Venstres gruppeleder.

Han er helt uenig i at dagens posisjonspartier ikke har fattet vedtak, men innrømmer at det er tungt å snu en kommune med så store problemer.

- Vi har fattet flere viktige vedtak. Allerede i 2012 fattet vi vedtak på å kutte lønnsmasse, men vi har ikke fått til styring og drift fullt ut - selv om det nå i 2014 begynner å bli effekt det.

Hva er grunnen til at det har tatt såvidt lang tid?

- Hadde jeg visst svaret på det, ville sannsynligvis problemet allerede vært løst, sier Sandsmark til NRK.no.