Svendsen var egentlig ikke forberedt på det sjeldne astronomiske fenomenet, og var, bokstavelig talt, på jordet da det skjedde 30. juni 1954.
– Da jobbet jeg som gårdsgutt hos en onkel av meg. Vi drev på nede på et jorde og tok opp hesjestaur etter slåttonna. Plutselig begynte det å bli mørkere og mørkere. Fuglene ble helt stille. Hesten sto der og beveget ørene fram og tilbake. Når formørkelsen var total, så hang den med hodet.
Bilde fra den tyske ekspedisjonen som fulgte solformørkelsen den 21. august 1914 på Stamnes i Sandnessjøen.
Foto: Fra boka "Die Totale Sonnenfinsternis"– Det varte noen minutter, ikke så veldig lenge. Men det var noe rare greier, altså. Men det er sånt noe som sitter.
– Det kunne vært veldig artig å oppleve det i morgen også, men det er jo meldt dårlig vær. Da får vi vel ikke med oss det, tror jeg.
I utgangspunktet ligger også Jeløya litt langt unna området der en kan få de optimale forholdene av morgendagens solformørkelse. Men Kjell og andre kan i det håpe at været blir bedre enn varslet. Hvis ikke, kan minste folk følge formørkelsen direkte på nettet:
– Vi får krysse fingrene, sier Kjell.
