Mordersnegler skremte huldra

Lardal hagelag gjorde klart til en ny sesong. For 13. år på rad var det bestilt tusenvis av tagetes og isbegoniaer. Blomsterplantene skulle plantes på det vanlige stedet langs riksvei 40. Men i år ble alt arbeid innstilt. Området er fullt av Iberia-snegler .

– Det er veldig synd, for dette har vært hagelagets stolthet. Det har krevd mye arbeid, men det har vært mye entusiasme rundt det, sier Aase Øyvor Rønning i hagelaget.

• Les også: Mordersneglene har våknet
• Les også: Mordersnegler invaderer åkrene

Huldrebed som landemerke

For i 12 år har Vestfold-kommunen Lardal hatt et landemerke som lardølingene har vært stolte av. Kommunevåpenet – ei gul hulder på rød bunn – har vært plantet ut på et område, populært kalt huldrebedet, som vender ut mot lågendalsveien.

Men nå har Iberia-sneglen, populært kalt mordersneglen, inntatt bygda.

Sneglene stoppet utplanting

– Naboer og andre har plukket hundrevis av snegler i år, og vi måtte dessverre bestemme oss for å la være å sette i gang med utplanting i år. Vi fryktet at sneglene ville gjøre kort prosess med plantene.

Det sier Britt Lie, enhetsleder i Lardal. Kommunen og hagelaget skal ha et møte der de skal diskutere hva som kan gjøres, men noe huldrebed blir det nok ikke i år.

– Disse sneglene er særlig glad i tagetes, og det er en stor jobb som gjøres med innkjøp av planter, utplanting og luking hele sommeren. Derfor valgte vi å droppe dette i år.

Mer enn 6000 i år

En av beboerne i området kan bekrefte at snegleplagen er stor. Sølver Sjulstad har drevet intensiv jakt på Iberia-snegler i lengre tid.

– Rekorden er 901 snegler på én dag. Nå har jeg slutta å telle, men totalt må jeg nok ha drept godt og vel 6000 snegler så langt i år.

Klippe, klippe

Sjulstad har foreløpig valgt en enkel løsning for å kvitte seg med sneglene. Han klipper dem i to med ei saks.

– Så kommer det nye snegler og begynner å spise på halvdelene. Da klipper jeg dem også i to.

– Et nasjonalt problem

Men han ser ikke bort fra at en større aksjon i bygda kunne vært mer effektiv, for eksempel ved bruk av nematoder. Sjulstad mener sneglene egentlig er et nasjonalt problem.

– Hvis vi får flere milde vintre etter hverandre, er det bekymringsfullt. Sneglene kan jo gjøre stor skade for jordbruket.