Ligger det et skip under steinene?

I 1990 antydet et flyfoto at det lå en stor overpløyd gravhaug på gården Rom vestre i Slagendalen utenfor Tønsberg. Siden den gang har lederen for Kulturarv i Vestfold fylkeskommune, Terje Gansum, vært fascinert av haugen.

– Siden har jeg alltid tenkt at vi må finne ut hva haugen inneholder.

For haugen, ifølge en tidligere grunneier ble den kalt Kjempehaugen, inneholder store mengder stein samlet i ei røys. I dette området er det ellers bare silt og leire, så arkeologene har kommet til at steinene må ha vært lagt der av mennesker.

Les også:

- Vikingtid er sexy

- Kongssetet trer frem

Ligner på Oseberghaugen

I dag ligger toppen av steinrøysa jevnt med jordet, men slik har det ikke alltid vært, sier Gansum.

– Det ligger ufattelige mengder med stein her som har presset seg ned i leira, og den har faktisk en del paralleller til Oseberghaugen som ligger bare 800 meter unna. Der ble steinhaugen med innhold presset omkring to meter ned i leira. Røysa her i Rom vestre er omkring 20 meter i diameter, og Osebergskipet er 21,5 meter langt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aske eller skip

Og selv om utgraverne er veldig spente på hva som befinner seg i gravrøysa, er de også redde for å spenne forventningene for høyt.

– Gravrøysa kan inneholde alt fra en enkel kremasjon til noe fantastisk, som for eksempel et skip. Alt er mulig, og det er det som gjør det så spennende. Men det er om å gjøre å ikke skru forventningene så høyt at vi risikerer et forferdelig magaplask, smiler Gansum.

Hitech mot stein

Haugen har ikke ligget urørt siden den ble påvist i 1990. I 2001 ble det gravd ut ei sjakt som bekreftet at det var ei gravrøys. Det ble inngått avtale med grunneieren om erstatning slik at haugen skulle skånes for pløying.

Deretter ble området utsatt for moderne arkeologi. Det som finnes tilgjengelig i verden av avansert teknologi ble brukt, men verken georadar eller magnetometer har greid "å se" hva som ligger inne i den mektige gravrøysa.

– Dermed måtte vi til med gamlemåten, løfte stein og grave, rett og slett være ordentlige arkeologer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sjelden utgraving

Utgravingen av røysa skal pågå i to uker. Hensikten er å avdekke hva den inneholder. Uansett hva som finnes blir røysa dekket til igjen, men om det er et stort og viktig funn kan det være snakk om å sette i gang et større forskningsprosjekt.

Det er faktisk en liten sensasjon i det at man nå fysisk graver ut ei gravrøys. Sist gang det skjedde var ved Borrehaugene i 1989. Siden den gang har tanken vært at man ikke skulle åpne og ødelegge noe. Gansum er glad for at denne holdningen har endret seg,

– Vi er avhengige av å skaffe oss kunnskap, og nå er det mer akseptert å grave.

Sponset av private penger

Det er et bredt sammensatt team av fagfolk som er med på dette forprosjektet. Foruten Kulturarv i Vestfold fylkeskommune deltar Kulturhistorisk museum ved UiO, arkeologiavdelingen ved Universitetet i Wien samt selskapet Fram Shipping Ltd.

Forprosjektet dekkes i sin helhet av private penger. Per Arneberg i Fram Shipping Ltd har tidligere støttet utgravingen ved Borrehaugene og synes det er veldig interessant å være med på dette.

– Har jeg først sagt A, er det fint å kunne si B og C også for å se at det kommer noe ut av det.

Kan ikke snakke om det

Arneberg ser for seg at det ligger mye arbeid foran arkeologene, og ikke minst at det er arbeid som må gjøres også hvis det blir gjort større funn. Derfor ser han for seg at det kanskje bør bygges et hus som kan inneholde det som måtte finnes av gjenstander.

– Håper du at det ligger et skip her?

– Nja, det håper vi vel kanskje, men det kan vi ikke snakke om. Det er aldri noe lurt å snakke om storlaksen du skal få når du kommer til en lakseelv!