Da Trine Askjem Olafsen (38) var barn fikk hun to flåttbitt, ett i hodet og ett i det venstre beinet. Disse to bittene kan forklare år med merkelige symptomer, smerter og redsel.
– Jeg begynte å få symptomer i 17-18-årsalderen, med nummenhet i venstre side og i ansiktet, prikking i kroppen og hodepine. Ett år etter begynte jeg å se dobbelt og ble veldig redd.
Les også:
Løsnet etter 20 år
Denne krabaten kan skape store problemer hvis den er bærer av den sykdomsfremkallende borreliabakterien.
Foto: NRKDen første diagnosen hun fikk fra lege var at dette var stress-symptomer, og etter anbefaling fra legen tok hun tredje klasse i videregående skole på to år. Legen antok at hun ikke tålte presset på skolen så godt.
Etter hvert dukket andre symptomer opp. Søvnproblemer, endret hjertefrekvens, vondt i armene og problemer med å snakke. Hun fikk tatt CT av hodet uten at det ble funnet noe galt, og lenge fryktet hun at hun hadde fått MS, ME eller fibromyalgi. Først da hun var hos en kiropraktor i fjor høst skjedde det en utvikling.
– Han sa til meg at det er viktig å finne grunnen til symptomene og ikke bare legge skylda på angst eller hypokondri. Det var første gangen på tjue år at jeg følte at noen i helsevesenet tok symptomene på alvor.
Merker bedring
Positive borrelioseprøver fra mikrobiologisk laboratorium ved Sykehuset i Vestfold.
Foto: Hans Petter Reppe / NRKDermed kom hun i kontakt med etter anbefaling av kiropraktoren. Der ble det tatt blodprøver som ble sendt til Tyskland for analyse. Trine fikk deretter vite at analysen påviste både og redusert immunsystem.
– Jeg ble satt på en langvarig antibiotikakur og har allerede merket bedring. Men jeg må nok gå lenge på denne kuren for å ta knekken på sykdommen.
Vil ha mer forskning
Tønsberg-kvinnen er ikke fornøyd med måten hun ble møtt på av offentlig helsevesen. Og den langvarige antibiotikakuren må hun betale av egen lomme.
– Jeg skulle ønske at Helsedirektoratet satset mer på forskning omkring sykdommen borreliose.
Og det er det flere som ønsker. For behandling med langvarig antibiotikakur er omstridt, og i offentlig helsevesen er mange skeptiske til denne behandlingsformen.
– Ikke nøyaktig nok
Overlege Nils Grude innrømmer at testene her i Norge delvis kan være utilstrekkelige, men han mener at testene som gjøres i Tyskland ikke er nøyaktige nok.
Foto: Hans Petter Reppe / NRKEn av dem er overlege ved mikrobiologisk laboratorium ved Sykehuset i Vestfold, Nils Grude.
– Poenget er at vi gjør de testene som er anerkjent, mens for eksempel Norsk Borreliose Senter har et utvidet testapparat som omfatter analyse i Tyskland. Disse testene er ikke nøyaktige nok, og derfor har vi vært avventende til å innføre dem.
Grude synes det er bra at noen personer kan rapportere at de blir friske etter behandlingen, men mener generelt at disse testene ikke kan anbefales ennå.
– Jeg er enig i at det bør forskes mer på borreliose, for det er svært mye vi ikke kjenner til. Men vi må være sikre på at testene gir et sant resultat.
– Ingen tester er helt sikre
Ifølge dr. Rolf Lundeng tar ikke pasientene skade av behandlingen ved senteret.
Foto: Heidi Lise Bakke / NRKRolf Luneng ved Norsk Borreliose Senter er ikke uten videre enig i at testene de gjør ikke er spesifikke nok.
– Ved kronisk infeksjonstilstand med borrelia finner vi at de ofte er bedre og mer spesifikke enn bare å måle antistoffprøver slik det vanligvis gjøres. På den annen side finnes det ikke hundre prosent sikre tester. Vi har bedt Helsedirektoratet om at det blir gjort klinisk forskning med vår pasientgruppe, men foreløpig er det ikke bevilget penger til slik forskning.
Avviser at det er farlig
Luneng sier at det blir tatt hyppige blodprøver av pasienter som går på langvarige kurer med antibiotika for å sikre at kroppen og organene tåler behandlingen.
– Og dersom behandlingen er så farlig som noen hevder, skulle ikke så mange blitt friske.
