Hopp til innhold

Politiet reagerer på identifisering

Både VG og TV2 har identifisert politimannen som er siktet for å ha drept 33 år gamle Linn Madelen Bråthen i Bamble.

Sem fengsel

Den siktede politimannen sitter varetektsfengslet i Sem fengsel i Vestfold.

Informasjonssjef Gry Jorunn Holmen i Politiets Fellesforbund reagerer på dette og oppfordrer pressen til å være mer forsiktig med identifisering i saker som denne.

– Politiets Fellesforbund syns det er negativt. Det har ingen sammenheng med at det i dette tilfellet er snakk om en politibetjent. Vi mener at det er et godt prinsipp i det norske rettssystemet at man ikke identifiseres før man eventuelt er dømt i en sak. Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist og det syns vi gjelder i alle saker, uansett om det er en politimann, en snekker eller en it-konsulent for den slags skyld, sier Holmen til NRK.no.

Valgte å gå ut med navnet

Ansvarlig redaktør i VG Torry Pedersen mener det at det i denne saken handler om en politibetjent, har betydning for avisens beslutning om å identifisere.

– Politi er en av de få yrkesgruppene i Norge som er tildelt særlige maktmidler i yrkesutøvelsen. Det hviler da et særlig ansvar på hvordan de utøver sin virksomhet. Vi må forvente av politiet at de prøver å frembringe sannhet og hjelpe folk i nød. I dette tilfellet er det allerede avklart at det er avgitt falsk forklaring og at det ikke er slått alarm om en kvinne som etter politimannens oppfatning har mistet livet, sier Pedersen og fortsetter:

– I tillegg er denne politimannen siktet for den alvorligste forbrytelsen i norsk straffelov, nemlig drap, og en rettsinstans har på objektivt grunnlag kommet frem til at det er grunnlag for den mistanken.

Politimannen var først siktet for falsk forklaring i forbindelse med dødsfallet, og dette har han altså innrømmet i avhør. Senere ble siktelsen skjerpet til forsettlig drap, noe mannen ikke erkjenner straffskyld for. Han hevder kvinnen tok sitt eget liv.

Les også:

Identifiserer ikke

Dagbladet har foreløpig valgt å ikke identifisere den siktede politibetjenten.

– I dette tilfellet er det fortsatt mye som er uklart i saken og det foreligger heller ingen tilståelse. Identifisering generelt i en slik mulig drapssak er en stor belastning for den som er siktet og for eventuelt pårørende. Man har også eksempler på at siktelser kan bli frafalt i etterkant, sier nyhetsredaktør Jo Randen.

Torry Pedersen

VG-redaktør Torry Pedersen sier ja til å bruke navn og bilde.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix
Sjefredaktør i Aftenposten Hilde Haugsgjerd

Hilde Haugsgjerd i PFU advarer mot å identifisere for tidlig.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

VGs Torry Pedersen understreker at identifiseringen ikke er det samme som å påstå at politibetjenten er skyldig.

– Det må være i alles interesse å avklare hva som har skjedd her, slik at også renvaskelsen av politimannen vil bli tydeligere, hvis det blir konklusjonen, gjennom identifikasjonen. For da må man også virkelig gi rom for at det ikke var slik som politiet nå mistenker, sier han.

– En spesiell sak

Fungerende nyhetsredaktør i TV2, Niklas Lysvåg, sier at Bamble-saken er en helt spesiell sak.

– Her snakker vi om en politimann som har kjent avdøde. Som forklarer seg uriktig, falskt. Som lyver om hva han gjorde denne natten. Han forklarer at han ikke ringte nødetaten eller hjalp til overhode da kvinnen angivelig kastet seg ut fra broen. Dette synes vi er meget spesielt. Vi vet også at han senere i noen dager, sannsynligvis hatt mulighet, i hvert fall hatt tilgang til å følge politietterforskningen. Og hatt mulighet til å påvirke den. Han ble fengslet pga. av skjellig grunn til mistanke i tingretten. Den er nå opprettholdt av lagmannsretten. Alle disse momentene til sammen gjorde at vi følte det var riktig å identifisere han, sier Niklas Lysvåg.

Pressen faglig utvalg advarer

Hilde Haugsgjerd, leder i Pressen faglig utvalg (FPU) sier at hun ikke kan vurdere denne saken før de har mottatt en eventuelt klage, men de advarer mot tidlig identifisering i kriminalsaker.

Vær varsom-plakaten sier at ingen skal identifisere i kriminalsaker i et tidlig tidspunkt. Slik at tradisjonelt så venter media med å identifisere til det er tatt ut tiltale, og ikke alltid da heller. Men i alvorlige forbrytelser er det vanlig å identifisere. Og i noen tilfeller hvor det er spesielle begrunnelser for det, kan man identifisere på et tidlig tidspunkt, sier Haugsgjerd til Nrk.no.

PFU kommer ikke til å se på denne saken på eget initiativ.

NRK identifiserer ikke

Innad i NRK har det vært diskutert hvordan og hvilken informasjon som skulle publiseres. Distriktsredaktør Heidi Pleym i NRK Østafjells sier at det ikke er nok tungtveiende grunner til at politimannen skal navngis.

– Vi har vurdert det slik at vi på nåværende tidspunkt ikke skal identifisere politimannen med verken navn eller bilde. I våre vurderinger ligger det at det er for tidlig i etterforskninga og for mange uklarheter rundt det mest alvorlige han er siktet for, nemlig forsettlig drap. Vi mener det ikke er tungtveiende grunner til at publikum må få vite navnet hans eller se bilde av han. Det er neppe fare for forveksling med uskyldige politimenn som tilsier identifisering all den tid antallet politimenn er en stor yrkesgruppe i Telemark, sier Pleym.

Det er ikke bare den siktede som blir utsatt for påkjenninger ved at den siktede blir navngitt.

– Identifisering er en stor belastning for den det gjelder, men også for hans familie. Det har også vært en del av vår vurdering, sier distriktsredaktøren.

Advokaten til politimannen, Arne Lie, reagerer på at noen medier identifiserer mannen med navn og bilde.

– Det synes jeg er ganske ille, sier han.