– Det er en ny gruppe her, sier psykologen.

Han sitter ved PC-en og studerer sitt enorme tallmateriale. I to år har Omid V. Ebrahimi (30) og kollegene samlet inn spørreskjemaer.

De har sett hva som har skjedd med nordmenns hoder når vi har gått inn og ut av karantene, holdt meteren og tatt av og på munnbind.

Ebrahimi kaller den nye gruppa for 10-prosentene.

– Det er en gjeng som ikke hadde noen plager ved starten av pandemien. Men nå har de masse plager, sier han.

«Plager» betyr at de har moderate eller sterke symptomer på depresjon. Og de har hatt det helt siden tidlig i pandemien.

Men det er vanskelig å sortere den nye gruppa. De plagede er nemlig så ulike at de ikke passer i noen bås.

Fra 18 til 87 år, menn og kvinner. De bor i de fjerneste bygder eller midt i Oslo. De kan ha droppet ut fra skolen eller ha doktorgrader. Noen har vært psykisk syke tidligere i livet. Men de fleste rapporterer at de aldri har hatt noen psykiske lidelser.

Det er ikke noe tydelig system. Det er bare veldig mange enkeltmennesker som er plaget.

Og nå har de vært plaget lenge. Hvor lang tid skal det egentlig ta før alt blir bra?

Vant til å ha det bra

Nordmenn flest hadde det ganske bra før 12. mars 2020.

Da kom tiltakene til Erna Solberg og Bent Høie. Målet var å stoppe smitten ved å isolere folk.

Ebrahimi og kollegene Sverre Urnes Johnson og Asle Hoffart ante at isolasjonen kunne gi flere depressive plager. Andre forskere hadde sett dette skje under tidligere pandemier.

Men det var vanskelig å si hvor hardt det ville ramme denne gangen.

Derfor sendte de tre forskerne, som jobber ved Universitetet i Oslo og Modum Bad, ut spørreskjemaet sitt allerede to uker etter at landet stengte.

10.000 personer ble spurt om de aldri eller nesten daglig opplevde noe av dette:

Ofte bruker forskere skjemaet for å undersøke store grupper. Men også leger og psykologer tar det i bruk når de skal finne ut om en pasient sliter.

Skjemaet alene er ikke nok til å dele ut diagnoser. Men de tre forskerne mente likevel at svarene som tikket inn i starten av april 2020 ville gi mange svar.

Og det viste seg at nedstengingen hadde gitt befolkningen flere depressive symptomer.

For selv om forskerne ikke kunne vite nøyaktig hvordan de som fylte ut skjemaene hadde hatt det før pandemien, liknet dette en kollektiv nedtur. Enkelte fikk både to og tre ganger så heftige symptomer på depresjon.

Det er kanskje ikke så rart. For våren 2020 vil nok huskes som spesiell for flere.

Selv om mange var påvirket av det som skjedde, var et spørsmål enda viktigere: Hvordan ville folk takle det over tid?

Et smell

For heldigvis virket isolasjonen på kort sikt. Etter to måneders nedstenging var smitten så lav at Erna Solberg kunne gå på talerstolen med bedre nyheter. De strengeste tiltakene ble gradvis fjernet.

Under hundre personer ble smittet hver uke. Færre enn ti av dem havnet på sykehus.

I juni stekte sola så sterkt at det ble satt varmerekorder flere steder. Da skolebarna fikk sommerferie, sendte Ebrahimi ut det samme spørreskjemaet til de samme mottakerne.

Svarene tydet på at koronatiltakene og symptomene på depresjon hang tett sammen. Det var gode nyheter.

I starten la Ebrahimi og kollegene knapt merke til gruppa som ikke taklet dette like bra. Det hadde tross alt gått kort tid. Dessuten var det mye annet å dykke ned i.

Senere skulle de bruke mye tid på å forstå hvem de var og hvorfor akkurat disse så ut til å takle pandemien dårlig.

Men først skulle hele befolkningen erfare at sommeren 2020 likevel ikke var slutten på prøvelsene.

Ikke i mål

Det var som om vi trodde vi deltok i et 3000-metersløp. Men da vi nærmet oss mål, så var målstreken flyttet. Løpet bare fortsatte uten at noen visste hvor det skulle ende.

I august hoppet smittetallene opp. Så ble de doblet i september. Og doblet enda en gang i oktober. 5. november gikk Erna Solberg på talerstolen og innførte strenge tiltak.

Igjen.

I stedet for slutten på pandemien, ble høsten 2020 starten på den tøffeste perioden.

Statsministeren ba folk om ikke å ta imot flere enn fem gjester. Utestedene måtte begrense åpningstidene. Rødt nivå på mange skoler. Ny runde med hjemmekontor.

Det var nå digital undervisning, digitale møter og digital mingling ble normalen.

Noen dager før de første adventslysene ble tent, sendte Ebrahimi og kollegene ut de samme spørsmålene til den samme gruppa nordmenn for tredje gang. Svarene de fikk var nedslående.

Ola og Kari nordmann kjente mer på nedstemthet enn under den første bølgen et drøyt halvår tidligere.

Og det skulle bli enda verre.

For hvordan feirer man jul uten å treffe alle man er vant til?

I romjula ble riktignok Svein Andersen (67) første nordmann som fikk koronavaksine.

Men det ville ta lang tid å vaksinere alle.

I mellomtiden strammet regjeringen kraftig inn på innreisereglene. Etter nyttår måtte nesten alle som krysset grensa registreres og testes.

Det ble innført skjenkestopp. Studentene ble bedt om ikke å reise tilbake til studiestedet etter juleferien.

4. januar 2021 ble den verste smittedagen til nå.

Tyngre og tyngre

Også symptomene på depresjon nådde et nytt nivå i slutten av januar.

Ebrahimi og kollegene så at folk litt oftere svarte på skjemaet at de var misfornøyd med seg selv eller følte seg mislykket. Matlysten var påvirket. Eller at de følte de hadde sviktet seg selv eller familien.

Enkelte skrev også melding direkte til forskerne. Korte tekster som beskrev det de opplevde.

Ebrahimi så at det kostet nordmenn litt mer for hver gang koronatiltakene ble strammet inn.

De som hadde sittet i karantene tre ganger, var mer depressive enn de som hadde opplevd bare to karantener. Som igjen var mer depressive enn de som bare hadde hatt én karantene.

I slutten av april leverte psykolog Peder Kjøs og noen kolleger en rapport til regjeringen om nordmenns livskvalitet. De mente at folk flest taklet pandemien ganske bra. Den var verst for dem som hadde det tøft allerede før pandemien.

Ebrahimi og kollegene var heller aldri i tvil om at flesteparten ville klare seg bra på sikt. Men på denne tiden fikk de for alvor opp øynene for gruppa som ikke taklet det like bra.

10-prosentgruppa – de som plutselig fikk heftige depressive symptomer tidlig i pandemien – hadde ikke blitt bedre.

Siden de færreste hadde registrert noen psykiske plager før pandemien, var det ingen som ville definert dem som særlig sårbare på forhånd. Forskerne mente 10-prosentgruppa kom i tillegg til alle som ellers sliter med depresjon.

Nå hadde de vært i dette mørket i et år. Det var urovekkende lenge. Og det så ut til å gjelde mange.

10 prosent av den voksne befolkningen er tross alt 427.000 nordmenn. Ebrahimi mener til og med at dette er et forsiktig anslag. Internasjonal forskning har vist at det kan gjelde enda flere.

Norge delt i to

Akkurat som sommeren i forveien, ble det mindre smitte sommeren 2021. Myndighetene fjernet mange av tiltakene som hadde preget vinteren og våren.

Nå var også massevaksineringen i full gang.

De gode nyhetene delte Norge i to. Folk flest virket mindre deprimert enn på noen målinger til nå i pandemien.

Mens 10-prosentgruppa fortsatte å slite.

Depresjoner bør helst gå over så fort som mulig. Normalt tar det mellom tre og seks måneder.

Nå var det også flere andre tegn på ulike psykiske helseplager i landet. Det skrev FHI. Og det merket Mental Helse. Antallet oppringninger til deres hjelpetelefon gikk i taket hver gang det ble innført nye tiltak.

Flere ble lagt inn med spiseforstyrrelser. Ventetiden for å komme til psykolog var lang. Og gjennom pandemien økte antall medisindoser mot depresjon som ble gitt til nordmenn.

Mønsteret var likt flere steder i verden. I USA fant forskere ut at amerikanere ble mer og mer deprimerte jo lenger dette varte.

Høsten 2021 viste det seg at målstreken heller ikke hadde sluttet å flytte på seg.

– Mer enn «litt trist»

I midten av juli 2021 ble 1200 smittet i uka. En måned senere var det 1200 smittede om dagen. I desember var det 6000 smittede på én dag.

Det var en ny virusvariant, en ny statsminister og en ny helseminister. Men leksa var den samme: Hjemmekontor og munnbind. Og hjemmetesting i stor stil.

For siste gang i pandemien ble det en runde med tiltak som begrenset oss.

Selv om flertallet nå var vaksinert flere ganger, tok Ola og Kari nordmann den nye utviklingen tungt. De som svarte på Ebrahimis spørreskjema i januar, hadde igjen en klar økning i depressive symptomer.

Etter å ha fulgt de samme nordmennene tett i to år, var det kommet inn 40.021 skjemaer på Ebrahims PC. Svarene tegnet et tydelig bilde.

Ebrahimi liker ikke å sykeliggjøre folk. Derfor understreker han at det er vanlig å oppleve tristhet og ensomhet i en periode.

Men 10-prosentgruppa melder om plager av et annet slag. Det handler ikke bare om «å føle seg litt trist».

– Dette er rapportering om svært høye daglige følelser av tristhet, svært høy grad av verdiløshet og energiløshet. Det er folk som sier de har tapt interesse for aktiviteter man tidligere fant givende. Det er de mest sentrale symptomene på depresjon. Og de har vist disse symptomene i over halvannet år, sier han.

23 måneder

Det var altså en hardt prøvet befolkning Ingvild Kjerkol (Ap) fikk ansvaret for da hun tok over som helse- og omsorgsminister.

Hun startet jobben med å innføre en ny runde med tiltak. Og så fjernet hun de siste restriksjonene på dagen 23 måneder etter at pandemien traff.

– Vi har fått beskjed om å isolere oss i to år. Nå er det viktig å gjøre det motsatte, sier hun.

Det var lang ventetid i deler av det psykiske helsevesenet allerede før pandemien. De to siste årene har køene vokst ytterligere.

Kjerkol er opptatt av å komme raskt i gang med en satsing på psykisk helse.

– Hvis man har psykiske helseplager i et sånt omfang at det begrenser livet, bør man oppsøke helsetjenesten. Så er det vår jobb å gjøre hjelpen tilgjengelig.

Kjerkol mener vi må være åpne for å diskutere om koronatiltakene har vært for strenge.

– Vurderingene ble gjort i sanntid. Etterpåklokskapens lys er det klareste lyset, sier hun.

– Ofte overdrevne effekter

Et år etter at psykolog Peder Kjøs rapporterte til regjeringen om nordmenns livskvalitet, mener han hovedkonklusjonen fortsatt står fast. Altså at de fleste av oss vil få det bedre nå som koronatiltakene er fjernet.

Han tror langt fra alle som tilhører Ebrahimis 10-prosentgruppe er i en alvorlig situasjon.

– Ofte blir det overdrevne effekter når folk krysser av i et skjema. Det trenger ikke å bety at de sitter i et mørkt rom og rugger, sier Kjøs.

For et år siden ble utvalget han ledet kritisert for å bagatellisere problemene deler av befolkningen opplevde. Men Kjøs er også opptatt av det motsatte: Å ikke sykeliggjøre store grupper uten god grunn.

– Hadde 10 prosent vært deprimert i klinisk forstand, hadde ikke samfunnet gått rundt. Og det gjør det. Det er ikke en vesentlig økning i sykefravær eller selvmord, sier han.

Ebrahimi er mer bekymret for 10-prosentgruppa enn psykologkollega Kjøs.

For selv om ikke alle blir satt ut av spill, vil noen trenge hjelp til å håndtere problemene. Andre vil komme seg gjennom dette selv, men behøve mer tid.

– Det er vanskelig for oss å se at denne gruppen på magisk vis skal hoppe til et ikke-symptomatisk nivå etter pandemien. Ikke når de har vist et svært forhøyet symptomnivå så lenge. Koronatiltakene har vært redusert og tilnærmet fjernet flere ganger også tidligere, men det har ikke hjulpet for disse slik som for resten av befolkningen, sier han.

9 av 10 har det bra

De siste to årene har Ebrahimi fått det samme spørsmålet mange ganger: Vil alt bli bra når pandemien er over?

Han svarer annerledes nå enn i starten. Særlig for de 10 prosentene som har skilt seg ut.

Som psykolog vet han også at det er vanskelig å behandle depresjoner. Det skrev også den pensjonerte professoren Arne Holte i kronikk nylig.

10-prosentgruppa består av mange enkeltmennesker. Og Ebrahimi er opptatt av ikke å bagatellisere problemene de har.

Men han ser også et perspektiv som ikke bare er dystert.

9 av 10 nordmenn har tross alt klart seg bra. Blant dem har han også funnet mange som på papiret hadde dårlige forutsetninger for å takle en krise.

– En del i risikogruppene har blitt bedre. De har nærmet seg de ikke-syke. Kanskje trengte de en drastisk endring i hverdagen. På samme måte som noen har blitt ført inn i psykiske plager, så har andre fått motsatt utslag.

– Så jeg vet ikke om funnene våre bare er deprimerende.