Slår alarm: Alge dreper livet i Oslofjorden

Friskt, grønt ålegress skulle dekket sjøbunnen. Men noe har skjedd.

Et gråbrunt grums omgir mye av plantene. Det er en trådalge som kalles lurv.

– Her, sier Eli Rinde og holder opp en håndfull som hun har plukket opp fra sjøbunnen utenfor forskningsstasjonen ved Drøbak.

Lurven er svært dårlige nyheter for fjorden som allerede er i en dårlig tilstand.

– Ålegresset blir nærmest kvelt og får ikke drevet med fotosyntese. Det er bekymringsfullt fordi de ikke lenger vil fungere som leve- og oppvekstområder for fisk, krabber og andre smådyr, sier Rinde som er seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (Niva).

Plantelivet i fjorden er kartlagt for andre gang på ti år. Undersøkelsen som er bestilt av Miljødirektoratet viser at ålegress og sukkertare taper terreng til trådalgene.

Bare på 20 av 800 undersøkte steder ble det funnet skoger med sukkertare. Disse skogene er viktige leveområder for fisk og andre dyr.

Nå advarer forskerne om fjorden kan nærme seg et avgjørende punkt.

– Det kan se ut som vi nærmer oss et vippepunkt der disse naturtypene kan bli borte, sier hun.

Med dette kan mange andre arter få store problemer. Blant dem torsken som det allerede er få av.

Næringsstoffer er problem

Tilsig av kloakk og jordpartikler i vannet, overfisking og temperaturstigning er blant årsakene til at planteartene taper.

– Oslofjorden er veldig påvirket fra mange kanter. Det er stort press og det er mye utslipp i fjorden. Så det er viktig å gjøre tiltak på mange områder, sier Ida Maria Evensen, som er senioringeniør i Miljødirektoratet.

Tidligere i år presenterte regjeringen en tiltaksplan for å redde fjorden etter forslag fra Miljødirektoratet og andre etater. Av planen går det fram at det største problemet er kloakk og såkalt avrenning. Det er at regn fører med seg jordpartikler fra jordene og ut i sjøen.

– Tiltaksplanen er omfattende og det som kanskje kan være utfordringen er å få gjennomført det, sier Evensen.

Forsker frykter kollaps

Men forskerne mener det ikke er noen tid å miste hvis en vil unngå at disse økosystemene kollapser.

Karleggingen viste at to-tredeler av ålegressengene var blitt mer overgrodd og tildekket av trådalger.

Forskerne fant også at gresset heller ikke vokser så dypt som tidligere. Grunnen er at vannet har blitt mørkere av humus noe som hindrer sola å nå langt ned i vannet.

– Du kan miste alle de artene som du skulle hatt i de naturlige ålegress-skogene, advarer seniorforsker Eli Rinde i Niva.

Men hun mener at håpet ikke er ute hvis man får kontroll på utslippene.

– Og hvis man oppretter større verneområder hvor fiske forbys, og slik at naturen får muligheten til reparere seg selv, så kan det gå, avslutter hun.