Skredet i Gjerdrum: Beboere klaget på utbygging i rasbygda

– Vi ønsket mer boring og analyser for å føle oss trygge. Vi var veldig redde for den omfattende byggingen og gravingen, sier Bozena Rasmussen til NRK.

Hun er én av over 800 beboere som er evakuert fra boligene sine på Ask i Gjerdrum. Natt til lille nyttårsaften gikk et kvikkleireskred i bygda som krevde ti menneskeliv.

Hva som er årsaken til skredet er ennå ukjent. Geotekniske rapporter er tydelige på at kvikkleire i området gir utfordrende grunnforhold. Det har vekket bekymring blant flere beboere i området.

Det kommer frem i den store mengden dokumenter som kommunen har offentliggjort etter katastrofen.

Bekymret for rasfare

Tettstedet Ask er i full vekst. Det er planlagt å bygge mer enn 1000 boliger i området. Rett i nærheten av huset til ekteparet Rasmussen Høivik godkjente kommunen 70 nye boliger.

Mellom de nye boligene og nabolaget til ekteparet går det en ravinedal og en bekk.

Bekken er blant annet omtalt i en rapport fra 2012, hvor tidligere sikringstiltak ble beskrevet. I rapporten kalles den en flombekk.

I 2016 dannet Rasmussen og flere naboer en aksjonsgruppe.

De var bekymret for hvordan utbyggingen av boligområdet Viervangen, i nærheten av deres nabolag Ingelstun, påvirket grunnforholdene.

– Vi var bekymret for skredfare. Både på den motsatte siden av bekken der det er en veldig bratt skråning. Og på vår side, fordi vi var klar over at det er mye kvikkleire i dette området, sier ektemannen Tord Høivik.

Geoteknikere ville stabilisere grunnen

Aksjonsgruppen fulgte med på arbeidet langs bekkefaret. De var spesielt opptatt av «rasfare, grunnforhold og rassikring, og å bevare grøntområdene».

I 2016 undersøkte NGI igjen grunnforholdene for de nye boligene som skulle bygges. Igangsettingstillatelse var allerede gitt, men et skred i Sørum gjorde at kommunen ønsket en ny vurdering.

I rapporten sto det blant annet at «det må foretas stabiliserende tiltak i ravinen». NGI oppjusterte også faregraden i den delen av byggesonen som grenset mot ravinen.

Dette fikk naboene til å reagere. I deres øyne var NGI-rapporten grunnlag for å starte byggeprosessen på nytt.

Både kommunen og daværende fylkesmannen henla klagen på grunn av teknikaliteter.

• LES OGSÅ: Flere varsler om bekken i skredområdet

Ble ikke ført tilsyn på Viervangen

Rasmussen og Høivik roser Gjerdrum kommune for åpenheten etter raset. Høivik føler likevel at naboene tidligere ikke har fått komme så mye til orde som de ønsket.

Utbyggeren i Viervangen, boligfeltet som ekteparet klaget på, sier at NGIs krav til stabiliseringstiltak ble fulgt i utbyggingen.

Årsaken til at klagen til ekteparet aldri ble behandlet, er at den kom for sent, sier plansjef Berit Adriansen i Gjerdrum kommune. Regelverket sier at klager som kommer etter fristen, ikke blir behandlet.

– Utbyggere og andre må kunne forholde seg til de vedtakene kommunen fatter. De skal ha trygghet i at det er en avgrensing på når man kan ta klager til behandling, sier Adriansen.

Kommunen førte aldri tilsyn på byggeprosjektet Rasmussen og Høivik klaget på, ifølge Adriansen.

Litt nærmere Ask sentrum sto et annet boligprosjekt på trappene. De første beboerne begynte å flytte inn sommeren 2016. To år senere klagde flere beboere på neste byggetrinn.

Klage på nytt prosjekt førte ikke fram

Sameiet Vestvang var bekymret for grunnforholdene og hvordan nye bygg påvirket stabiliteten i området.

Klagene gikk helt til fylkesmannen, som avviste den. Fylkesmannen skrev at «vi forutsetter at sikring av grunnforhold blir ivaretatt på en forsvarlig måte».

Dermed kunne arbeidene starte. I år mottok byggesøknaden totalt 14 merknader fra naboer i området.

Noen uttrykte skepsis til at ravinen skulle fylles opp. Andre var kritiske til å steinsette bekken. Disse svarte kommunen på, og tillatelsen til arbeidet ble gitt.

I dag er det imidlertid ingen aktivitet i byggegropa der boligblokken skal stå.

Arbeidet ble stoppet dagen skredet gikk. Spørsmålet i stoppordren er om det nye byggefeltet, Vestvang 2, bryter loven, som sier at man kun skal bygge der det er trygt.

– Stoppordren har ikke grunnlag i at vi tviler på det arbeidet som utbygger har gjort. Det vi ønsker er å betrygges på at områdestabiliteten der er tilstrekkelig til å gå videre med utbyggingsarbeidet, sier Adriansen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjør nå undersøkelser i utbyggingsområdet. Om utbyggingen kan forsette er avhengig av hva de konkluderer med.

Stoppordre gitt til Vestvang 2

Før raset var det planlagt tilsyn i utbyggingsområdet i år.

– Hvorfor planla dere tilsyn på Vestvang 2, men gjorde aldri tilsyn på Viervangen, der aksjonsgruppa klaget?

– Alle vurderingene som ble gjort i forbindelse med Viervangen kan vi ikke svare på. Men det er et ravineområde hvor man skal gjøre en del inngrep i forbindelse med Vestvang 2. Derfor har vi prioritert tilsyn med det arbeidet, fordi vi vet at det er et sårbart område med utfordrende grunnforhold.

– Slo ikke NGI-rapporten fra 2016 fast at Viervangen ligger nær den samme ravinen?

– Ja. Derfor ble det gjennomført en ekstra geoteknisk vurdering av det området, for at man skulle påse at stabilitet i grunnen var tilstrekkelig ivaretatt. Den konkluderte med at det var nødvendig med ytterligere tiltak for å opprettholde områdestabilitet ved utbygging.

– Ble de tiltakene gjennomført?

– Så langt vi er kjent med det, så ble det gjennomført, sier Adriansen.

Bjørn Langerud bor også i nærheten av bekken som renner gjennom nabolagene.

Han var ikke blant naboene som uttrykte bekymring da tillatelsen ble gitt til utbyggeren. Men den siste tiden har han bekymret seg likevel.

– Hva søren driver de med?

På bakken i området rundt bekken er det som regel fuktig, beskriver Langerud. Arbeidene som har foregått har bekymret han.

– Jeg har lurt på – hva søren er det de driver med her? Derfor har jeg også fulgt det når de nå i høst begynte med klargjøringen av boligblokka oppå toppen, men også graving nedover i dalen der, sier Langerud, og referer til Vestvang 2 og ravinedalen nedenfor.

Den samme ravinedalen som har gjort andre naboer bekymret for stabiliteten i området tidligere.

Langerud ønsker ikke å peke på at noen har skylda for raset på Ask dagen før nyttårsaften.

Nå har han likevel formidlet det han kaller sine «bekymringsfulle observasjoner», til blant annet kommunen.

Har sikret

Utbyggeren bak prosjektet som fikk stoppordre, Eivind Endresen i Bunde Eiendom sier de har forholdt seg til fagekspertise i utbyggingen før den ble stanset.

De har blant annet sikret bunnen av ravinen med en steinfylling, sier han.

– Vi kan ikke gjøre så mye annet når vi skal bygge. Vi bruker de som er eksperter på dette, og så gjør de seg sine vurderinger. Så må vi forholde oss til det, sier Endresen til NRK.

Adriansen bekrefter at kommunen har mottatt bekymringsmeldinger slik som Langerud sin, men at disse har kommet etter raset.

– Når det er sagt så ønsker vi at naboene skal betrygges i at det arbeidet som skjer på Vestvang 2, ikke forringer stabiliteten til omkringliggende områder og ikke utgjør noen form for fare hverken for eksisterende bygg eller nye bygg, sier Adriansen.

LES OGSÅ: Dette er menneskene som ofret alt for å hjelpe skredrammede i Gjerdrum

LES OGSÅ: Katastrofen i Gjerdrum vekker gamle traumer hos mange