Krig og tørke kan gi lengre ventetid på solceller

På Langhus utenfor Oslo er flere bedriftstak dekket med rekker av sorte paneler som henter energi fra sola.

Et av dem tilhører en stor grossist av solcellepaneler.

– På sommeren dekker dette solcelleanlegget det strømbehovet vi har, så det er et passe stort anlegg for dette bygget, sier Harald Amundsen, som er ansvarlig for fornybare energiløsninger hos elgrossisten Berggård Amundsen.

De har hatt en eventyrlig økning i etterspørselen etter solceller, mye fra private husholdninger.

– I år har vi hatt 500 prosent økning i salget fra i fjor. Og det var fra et nivå som var helt ok og til et nivå som er veldig godt, sier han.

Foran en rekke kjøreporter står varer klare for utkjøring til hele landet. Det ligger solceller på alle rekkene, og et annet sted i bygget jobber ansatte med å stable om solpaneler fra store pakker som har kommet fra leverandører i Kina.

Et land som nå opplever ekstrem tørke og kraftmangel i enkelte regioner, som kan gå ut over produksjonen av solceller.

Aluminium og silisium

Solcelleanlegget består av flere deler, som lages ulike steder i verden.

– Du har selve panelet, så har du et festesystem, og så er det en inverter, forklarer Harald Amundsen.

Inverteren sørger for at strømmen endres fra likestrøm til vekselstrøm, slik at den kan brukes i huset.

Men det som skaper krøll nå, er tilgangen på to viktige råvarer som solcellepanelene og festene trenger, nemlig aluminium og silisium.

For å feste solcellepanelene på taket, trengs fester av aluminium. Dette har det vært problemer med å skaffe den siste tiden, sier Harald Amundsen.

– Det har vært noe av det mest krevende nå. Stål og aluminium foredles mye i Russland og Ukraina, så det har skapt utfordringer.

De har derfor jobbet med å finne alternative leverandører i andre land og andre kanaler.

– Dette har gjort oss mer eller mindre leveringsdyktig, men det svinger og det har vært en krevende tid å ha nok varer på lager.

Selve solcellene lages med grunnstoffet silisium, og dette har Kina svært mye av.

Hetebølger og tørke

Kina har i sommer opplevd den verste tørken på seksti år, og to kraftige hetebølger med temperaturer på over 40 grader i større deler av landet enn det som er normalt.

Dette har ifølge avisa South China Morning Post gjort at elvene delvis har tørket inn og den store vannkraftproduksjonen i Sichuan-provinsen er redusert til det halve.

Det skal ha ført til at fabrikker som blant annet produserer solceller, ikke har kunnet gå for full maskin.

Vil dette kunne gå ut over leveringstiden for solcellepaneler til kunder her hjemme?

– Ja, dessverre så må sluttkundene belage seg på litt lenger ventetid på solcelleanlegg, sier Amundsen.

6–9 måneders ventetid

Solbransjen bekrefter at det i dag er minst et halvt års ventetid på å få installert solkraft på taket. Trine Kopstad Berentsen er leder for Solenergiklyngen, som består av 130 bedrifter i solbransjen i Norge.

Hun tror ikke lenger ventetid vil skremme folk fra å satse på sol.

– Vi tror energikrisen vil vare lenge, og forventer ikke at interessen vil dale. Ferske tall fra Bloomberg New Energy Finance forteller at Kina øker sin kapasitet i alle deler av verdikjeden, så vi mener det vil være tilstrekkelig med varer fremover, sier hun.

Men at Kina er verdens fabrikkgulv er ikke uproblematisk og i Europa jobbes det med å få produksjon tilbake til Europa.

Norge har også utviklet en egen solindustri, som nå sliter som følge av dagens strømpriser.

– Det er lønnsomt å produsere i Norge, hadde det ikke vært for strømkrisen nå. Myndighetene må være våkne og sørge for at bransjen ikke går dukken, sier Berentsen

Hun mener vi trenger solcellepanelene for å ha flere energiben å stå på i fremtiden.

– Den russiske krigføringen gjør at solceller og batterier ikke bare er et klimatema, men det handler også om energi og forsyningssikkerhet.

Solbransjen mener vi på kort sikt kan sette opp nok solceller på bygg i Norge som produserer halvparten av det vannkraften står for i dag. I dag bygger vi ikke ut hele taket og fasaden med solceller, men bare deler av dem.

Det mener Solenergiklyngen skylde et utdatert regelverk.

Bransjen mener også at det må gjøres mulig å dele strøm med et nabobygg, uten at det skal påløpe ekstra nettkostnader, slik at solkraften kan utnyttes maksimalt.