Hopp til innhold

Mener fastlegekrisen i Norge aldri har vært verre

Hans Kristian (69) rakk bare å være pensjonist i åtte måneder før han måtte tilbake på jobb. Mangelen på fastleger har aldri vært større, mener Legeforeningen.

Fastlege

Hans Kristian Sveaas er tilbake på kontoret igjen etter en kort pensjonisttilværelse.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Det er noen der hjemme som er lei seg nå. Jeg har jo blitt en racer til å lage middag de siste månedene, men nå er det tilbake til gammel ordning, sier Hans Kristian Sveaas.

Han jobber som fastlege ved Nedre Eiker legesenter i Drammen.

I januar gikk Sveaas av med pensjon etter 40 år i yrket. Problemet oppsto da ingen ville ta over praksisen hans på fast basis.

Det førte til at 69-åringen så seg nødt til å vende tilbake kun åtte måneder senere.

Fastlege

69-åringen har måttet endre hverdagen igjen.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Folk vil ikke bli fastlege lenger fordi det er for mye arbeid. Jeg frykter at hele ordningen kommer til å kollapse hvis ikke det kommer kraftfulle tak veldig fort.

Sveaas jobber i snitt elleve eller tolv timer om dagen. Alt papirarbeid kommer i tillegg.

– Arbeidsmengden er totalt sett helt uakseptabelt. Vi må ha flere fastleger inn og kortere lister. Bare sånn kan man gjøre en skikkelig jobb med de pasientene man har.

Eikerbladet har også omtalt saken.

NRK forklarer

Kvifor er fastlegeordninga i krise?

Kvifor er fastlegeordninga i krise?

Kort om fastlegerdninga

I 2001 blei fastlegeordninga innført. Slik fekk alle som er busett i Noreg rett på eigen fastlege. Det er kommunane som må inngå avtalar med legane for at dei skal bli fastlegar. 

Kvifor er fastlegeordninga i krise?

Utfordringar for ordninga

I fleire år har fastlegeordninga hatt problem. Legane klagar på stort arbeidspress, og mange legar har slutta som fastlegar. Fleire og fleire kommunar melder at dei slit med å rekruttere nye fastlegar. 

Kvifor er fastlegeordninga i krise?

Handlingsplan frå styresmaktene

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt ein plan for korleis dei skal redde fastlegeordninga. Frå 2020 og fram til 2024 skal det setjast inn ei rekke tiltak for å betre allmennlegetenesta. Men det er ikkje alle som meiner denne planen er god nok. 

Mange står uten fastlege

En gjennomsnittlig fastlege jobber 56 timer i uka, og 100.000 nordmenn er uten fastlege i dag. Det forteller leder av Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev.

Samtidig oppgir 85 prosent av norske kommuner at de har store problemer med å rekruttere fastleger.

– Situasjonen har aldri vært verre. Aldri før har flere pasienter stått uten fastlege, og det har aldri vært vanskeligere å rekruttere nye, sier Klev.

Allmennlegeforeningen

Nils Kristian Klev mener det ikke er satt av nok penger til fastlegetjenesten.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

Bakgrunnen for fastlegekrisen, er at det i 2011 ble besluttet å overføre mange sykehusoppgaver til kommunene.

Fastlegene fikk dermed mer å gjøre, men uten at det ble satt av midler til å ansette flere. Den gangen ble det sagt at Norge trengte 2000 nye fastleger. Dette har ennå ikke skjedd.

– Det haster mer enn noen gang. Pengene må komme nå. Det ligger et stort ansvar på sittende regjering i forhold til statsbudsjettet for 2022, sier Klev.

For at folk skal ville bli fastleger, må de ha tillit til at de kan jobbe innenfor en normal arbeidstid, legger han til.

Fastlege

Det er sjeldent tomme stoler hos landets fastleger.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Det er veldig alvorlig

Våren 2020 la regjeringen frem en handlingsplan for fastlegetjenesten. Et av tiltakene var å øke midlene med 1,6 milliarder kroner frem mot 2024.

Det er derimot ikke nok penger for å redde ordningen.

– Vi har også en rekke tiltak i denne planen som skal sørge for å øke rekrutteringen og få flere til å bli i ordningen, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Saliba Andreas Korkunc (H).

Saliba Andreas Korkunc

Statssekretær Saliba Andreas Korkunc (H) mener situasjonen er alvorlig.

Foto: Lise Åserud

Han legger til at noen av tiltakene går ut på å se hvilke arbeidsoppgaver fastlegene kan slippe.

– Vi vil også se på muligheten for mer teambasert arbeid. Noen av oppgavene er det ikke bare fastleger som skal gjøre. Men i større grad sykepleiere og helsesekretærer.

Han trekker frem unødvendig papirarbeid som en slik oppgave.

– Det er lange dager for fastlegene, og mange slutter i yrket. Hva tenker du om det?

– Det er veldig alvorlig. Vi jobber tett med Legeforeningen for å bøte på dette. Vårt mål er å rekruttere flere til denne viktige oppgaven og sørge for at folk blir lenger, sier Korkunc.

Håper å gå av snart

Hans Kristian Sveaas håper at han igjen kan gå av med pensjon når han blir 70 år om noen måneder.

Foreløpig er det uvisst om ønsket hans vil gå i oppfyllelse.

– Det er ikke sikkert ting er ordnet innen da. Men hvis jeg må jobbe et halvt år til, så er ikke det noen tragedie. Jeg skal håndtere det på det personlige plan, sier Sveaas.

Fastlege

Sveaas jobber i snitt elleve eller tolv timer om dagen.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK