Kollektivtrafikken fortsetter å blø milliarder

Billettinntektene til norske kollektivselskaper vil svikte med 3,2 milliarder kroner også i år.

Det viser ferske anslag som KS har hentet inn fra fylkeskommunene, som driver busser, trikker, T-baner og ferjer.

Vil ha krisehjelp ut året

Selskapene har flere ganger gjennom pandemien truet med dramatiske rutekutt hvis ikke staten dekker inntektstapene.

Staten har fulgt opp med å forlenge krisestøtten, selv om de har presisert at en dag vil pengekrana bli skrudd igjen.

I 2022 har Stortinget så langt stilt opp for første halvår. KS vil ha støtte ut året.

– Vi forventer at revidert nasjonalbudsjett inneholder forslag om styrket kompensasjon, sier områdedirektør Helge Eide, som presiserer at tallene er usikre.

Han får støtte fra giganten blant norske kollektivselskaper, nemlig Ruter.

Selskapet med ansvar for kollektivtrafikken i Oslo og tidligere Akershus la i dag fram trafikktall for 2021 og hele perioden siden koronaen skremte vekk halvparten av passasjerene for to år siden.

Fire av ti forsvant

Ruter-tallene viser at 38 prosent av passasjerene ble borte under pandemien, eller nesten fire av ti.

Siste uke var antall reisende 85 prosent av gammelt nivå.

Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen sier at det blir en ny kollektiv-hverdag og at det er grenser for hvor lenge han kan be om nødhjelp for å kjøre busser, trikker og T-baner som om ingenting har skjedd.

Men Ruter-sjefen ber om tålmodighet litt til.

– Hvor etterspørselen endelig lander, vet vi ikke ennå. Vi må ha litt is i magen og ikke gjøre for mye for dramatisk for fort.

– Det trenger vi eierne og statens støtte til, sier han.

Mindre morgenrush

Bernt Reitan Jenssen sier til NRK at de må komme i gang med omstillingen i løpet av andre halvår.

Og han ser noen trender i folks reisemønster som vil føre til varige endringer.

– Hjemmekontor fører til varige endringer. Men vi ser også at folk har litt mer hybride arbeidsdager der de kanskje tar et møte hjemme på Teams før de drar inn på kontoret, sier han.

Ruter har nemlig sett tendenser til at morgenrushet flater ut. Foreløpig er det mindre tydelig om ettermiddagen.

– Kanskje betyr det at vi til enkelte tider på døgnet må styrke tilbudet for å gjøre oss mer attraktive.

Og:

– Kanskje må vi til og med se på transportsystemet fordi det er mange flere på hjemmekontor i vest enn i nordøst.

Hjemmekontor-forskjeller

Tallene for årene med pandemi viser nemlig store forskjeller i passasjersvikt mellom de ulike delene av Ruters område.

Flest har valgt bort buss, trikk og bane i indre by, Oslo vest og Bærum:

• Indre by: I sentrumsbydelene var nedgangen fra 2019 til 2021 43 prosent. Ruter forklarer dette med mange korte reiser og at det er lett å gå eller ta elsparkesykkel i stedet.
• Vest: I Oslos vestlige bydeler, Asker og Bærum var passasjersvikten 37 prosent. Mange arbeidstakere har mulighet til hjemmekontor, og mange har valgt elbil i stedet.
• Sør: Sørlige bydeler i Oslo og Follo er middels påvirket av pandemien. Nedgangen var på 30 prosent.
• Nordøst: Ruter har mest trofaste kunder i Groruddalen og Romerike. Her reiste 21 prosent færre kollektivt. Nedgangen var enda mindre i Groruddalen. Ruter antar at det kommer av at mange har arbeidsplasser der de ikke kan ha hjemmekontor.

– Vi følger nå intenst med på hva kundene gjør, og ikke minst hva de sier de vil gjøre, sier Bernt Reitan Jenssen.

Nye billetter

Det mange har sagt, er at de etterlyser mer fleksible billetter tilpasset en hverdag med kanskje et par dager i uka på hjemmekontor.

Nye billetter er fortsatt bare på teststadiet, og det i et begrenset omfang. Men det er nødvendig å se på hvordan man tar seg betalt for å skape et attraktivt tilbud, sier Ruter-sjefen.

– Folk må oppleve at prisen er rettferdig.

Samferdselsdepartementet opplyser at den fylkeskommunale kollektivtransporten blir kompensert for tapte inntekter frem til utgangen av juli i år. Revidert nasjonalbudsjett skal etter planen legges frem 12. mai, og departementet kan ikke i dag si hvilke tiltak regjeringen eventuelt vil prioritere da.