- Les også: Norge slo Danmark 24-23
- Les også: Fredag løsnet det for Løke
– Når du i fire år har blitt fortalt at det bare er å reise til London å hente gullet, sier Thorir Hergeirsson til NRK.no, før han tar en pustepause, og fortsetter:
– Hvis man ikke hadde sett noen reaksjoner på spillerne på det, så hadde det ikke vært noe puls der.
«Hawaii-håndball»
Han viser til det han selv kaller spillernes egne, pressens og hele det norske folks forventninger til de populære håndballjentene, som har gjort nordmenn bortskjemte med gull. De er regjerende mestere både i OL, VM og EM.
Og da så mye sto på spill for begge lag fredag, var det to nervøse lag som kom på banen. Nervøse og svært tente. I 1. omgang var det mye «Hawaii-håndball», der enkle, tekniske feil hos det ene laget gjerne ble avløst av lignende bommerter hos det andre.
Sulland: – Vi kløner
Det illustreres godt av at samtlige 12 norske utespillere var på banen i løpet av de første 25 minuttene. Fordi ingen konstellasjoner viste seg å stemme helt i heksegryta.
– Det koker litt en periode der. Vi blir for ivrige. Jeg har nok tenkt på denne kampen litt for lenge. Man har ikke så veldig lyst til å tape for danskene, sier Gøril Snorroeggen til NRK.no.
Hun får støtte av Linn Jørum Sulland, som også tror det var overtenning i de norske hodene fra start av.
– Vi kløner litt, og det går veldig opp og ned. Plutselig får vi til mye bra, og så er vi helt borte, sier hun.
Roet ned da det gjaldt som mest
Både de danske og de norske spillerne jublet for hvert mål som om det skulle vært avgjørende, og publikum i Copper Box i London presterte et enormt lydnivå. Spenningen varte kampen gjennom.
– I 1. omgang var viljen større enn tålmodigheten, og da kjører vi på og blir litt ukritiske og sender i vei anspente pasninger. Da blir det tekniske feil, sier Hergeirsson til NRK.no.
Den enorme tenningen ble imidlertid justert i pausen, og det kan ifølge islendingen være grunnen til at Norge avgjorde kampen i sin favør på stillingen 23-23 i siste minutt.
– Den roen som er på slutten, i siste angrepet, den var fin. Det er da det gjelder å være roligst. Det er jeg veldig fornøyd med.