OLY-2008-PARALYMPICS-ATHLETICS-5000M-CAN OLY-2008-PARALYMPICS-ATHLETICS-5000M-CAN - Diane Roy jubler idet hun vinner 5000 meter i Beijing i 2008. 60 år tidligere ble en ide fra en lege i Storbritannia starten for De paralympiske lekene. - Foto: MARK RALSTON / AFP

Diane Roy jubler idet hun vinner 5000 meter i Beijing i 2008. 60 år tidligere ble en ide fra en lege i Storbritannia starten for De paralympiske lekene.

Foto: MARK RALSTON / AFP

Ville hjelpe pasienter - skapte De paralympiske lekene

Da han så noen av sine pasienter spille hockey i rullestol med stokkene vendt opp ned, skjønte legen Ludwig Guttmann at de fortsatt hadde konkurranseånden i seg. De paralympiske lekene var hans gave til dem.

Året var 1948 og ved Stoke Mandeville-sykehuset i den lille engelske byen Ayelsbury ble det født en ide. En ide som har vokst til et av verdens største idrettsarrangement når De paralympiske leker begynner i London i morgen.

Tre gull, to sølv, en bronse - ett trebein

Men OL-deltagelsen til handikappede utøvere begynner egentlig mye tidligere.

Den amerikanske turneren George Eyser konkurrerte i 1904, som første utøver med funksjonshemning, i OL.

Károly Takács - Under trening med den ungarske hæren gikk en defekt granat av i høyrehånda til Karoly Takacs. Han lærte seg å skyte med venstre hånd og vant to OL-gull. - Foto: General / Topfoto

Under trening med den ungarske hæren gikk en defekt granat av i høyrehånda til Karoly Takacs. Han lærte seg å skyte med venstre hånd og vant to OL-gull.

Foto: General / Topfoto

Noen år tidligere hadde et tog kjørt over hans venstre bein, og mesteparten måtte amputeres.

Det hindret ikke den ivrige idrettsmannen i å forfølge drømmene sine. Med en treprotese på plass la han seg i hardtrening til OL i 1904, som fant sted i hans egen hjemby, St. Louis.

Resultatet ble tre gull i skranke, hopp og tauklatring, to sølv i kombinasjonen og bøylehest, og bronse i svingstang.

I årene som fulgte gjorde flere utøvere med funksjonshemninger seg bemerket i OL:

Ungareren Karoly Takacs lærte seg å skyte med venstrehånden da han måtte amputere sin foretrukne høyre - og vant gull i skyting i både 1948 og 1952.

Danske Liz Hartel var lam fra knærne og ned på grunn av polio da hun vant sølvmedaljer i hestedressur i 1952 og 1956.

Ville gi flere muligheten

Men på den tiden var det likevel få utøvere med funksjonshemninger som konkurrerte, og Guttmann ville gi flere en mulighet til å vise frem sine ferdigheter.

Ludwig Guttmann var ekspert på ryggmargsskader og kjent for sine revolusjonerende behandlingsmetoder innenfor feltet.

I 1948 arrangerte han forløperen for det som senere skulle bli De paralympiske leker. 16 deltagere med ryggmargskader, alle veteraner fra andre verdenskrig, deltok i Stoke Mandeville-lekene for rullestolbrukere.

Elendige forhold

Bare fem år tidligere ble pasienter med lignende skader betegnet som «uten håp».

De ble rutinemessig sterkt bedøvet, gipset fra topp til tå og etterlatt til å råtne - noen ganger bokstavelig.

Og når de døde, ofte etter kort tid, var det ikke på grunn av skadene, men på grunn av behandlingen. De ble overlatt til å ligge ubevegelig i flere måneder. Liggesår og stank oppsto, mens for tidlig kateterisering ofte førte til infeksjon og død.

– Den gang var forventet levealder ofte kun et par år, sier lege Claire Guy ved Stoke Mandeville til avisen The Independent.

Ludwig Guttmann - Ludwig Guttmann ville at pasientene han skulle holde seg aktive. Han arrangerte konkurranser for dem, som skulle vise seg å bli forløpere til De paralympiske lekene. - Foto: IWAS /

Ludwig Guttmann ville at pasientene han skulle holde seg aktive. Han arrangerte konkurranser for dem, som skulle vise seg å bli forløpere til De paralympiske lekene.

Foto: IWAS

– Ingen ønsket disse pasientene som stinket av urin og råtnet. De ble etterlatt i sengen måneder om gangen og de overfladiske sårene deres ble ignorert, noe som ble begrunnet med at de ikke kunne føle dem uansett, sier direktøren ved avdelingen i dag, Alison Graham.

– Vil gjøre dem til skattebetalere

Som en ung man i datidens Tyskland hadde Guttmann opplevd denne forsømmelsen på nært hold. Han jobbet som frivillig ved et sykehus da flere skadde gruvearbeidere ble brakt inn til behandling.

Guttmann sto og så på en av gruvearbeiderne, gipset fra hodet til beina, da en lege gikk forbi.

– Ikke bry deg om denne, han er død om noen uker, sa legen.

Og riktignok døde mannen kort tid etter, noe Guttmann aldri glemte.

Da han kom til Stoke Mandeville i 1944, ble han møtt av de samme holdningene. Men den sta og noe arrogante legen bestemte seg for å gjøre ting annerledes.

– Jeg vil forvandle dem til skattebetalere, sa han.

Han fjernet den tunge medisineringen, fikk sykesøstrene til å snu pasienter hver andre time, og han fikk dem først ut av gipsen, deretter til å sitte. Gjennom trening bygde han opp pasientenes muskler i overkroppen.

Da han en dag så pasienter i rullestol slå på en puck med stokkene deres snudd opp ned, innså han at konkurranseånden deres hadde overlevd, til tross for skadene.

Artikkelen fortsetter under bildet

Paralympiske leker Roma - De første offisielle paralympiske leker ble arrangert i Roma i 1960. - Foto: IPC /

De første offisielle paralympiske leker ble arrangert i Roma i 1960.

Foto: IPC

Han introduserte dem for bueskyting og spydkast, og da London i 1948 arrangerte sommer-OL, satte han sammen sine egne leker parallelt. Han drømte om en verdensomfattende konkurranse for mennesker med funksjonshemninger som skulle holdes hvert fjerde år og «være likeverdig De olympiske leker».

Første leker i 1960

12 år senere ble hans drøm virkelighet.

I 1960 ble de første paralympiske sommerleker arrangert i Roma, med 400 utøvere fra 23 land. Norge deltok og tok 16 medaljer under lekene - 15 i svømming og én i bordtennis.

Og i 1976 fikk mann også de første vinterlekene.

Til å begynne med hadde kun folk i rullestol lov til å delta i lekene, men siden 1976 har personer med forskjellige handikap vært med. I dag har lekene fem hovedklassifiseringer for deltakere:

  • Synshemninger
  • Bevegelseshandikap
  • Utøvere med amputasjon
  • Ryggmargsskader
  • Cerebral parese

I tillegg til kategorien «andre», som omfatter utøvere med funksjonshemninger som ikke dekkes av kategoriene over.

Anerkjent

Ludwig Guttmann døde i 1980. Han fikk ikke med seg de paralympiske lekenes milepæl i 1988 da lekene for første gang ble arrangert like etter OL i Seoul - i samme by og på de samme arenaene - slik vi kjenner lekene i dag.

Guttmanns ide var ikke bare viktig for den fysiske rehabiliteringen for hans pasienter. Det førte også til idretts- og lagånd og en aktiv livsstil.

Slik den sta legen ønsket, anerkjennes i dag ferdighetene til utøvere med funksjonshemninger over hele verden.

Og i morgen skal de nok en gang vise verden hva de er gode for.

Britain Paralympics - Ludwig Guttmanns datter er på plass til London-lekene. Her står hun foran logoen som hennes fars arbeid var med på å skape. - Foto: Alastair Grant / Ap

Ludwig Guttmanns datter er på plass til London-lekene. Her står hun foran logoen som hennes fars arbeid var med på å skape.

Foto: Alastair Grant / Ap

Opphavsrett NRK © 2014

Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen

Nettsjef: Frank Gander (konst.)