JUANTORENA OS 1976 - Her løper Alberto Juantorena inn til OL-gull på 800-meter. - Foto: PRESSENS BILD / SCANPIX / SCANPIX SWEDEN

Her løper Alberto Juantorena inn til OL-gull på 800-meter.

Foto: PRESSENS BILD / SCANPIX / SCANPIX SWEDEN

Rodal: – En umenneskelig dobbel

Alberto Juantorenas vanvittige løpebragd fra OL i 1976 er så spesiell at den aldri vil bli gjentatt.

Juantorena tok gull på både 400- og 800-meter under OL i 1976 i Montreal.

– Det er helt utrolig, og tidene er også ekstreme. Å gjenta det, med alle løpene som må til for å kvalifisere seg til finalene i tillegg, er i nærheten av umenneskelig, sier Vebjørn Rodal til NRK.no.

«Hesten»

Han ble bare kalt «El Caballo», eller «Hesten» på norsk, på grunn av sine enormt lange steg. Cubanske Alberto Juantorena var en løper helt utenom det vanlige, men da han troppet opp til 800-meter-finalen i Montreal 23. juli 1976, var det få som trodde han skulle bli veldig farlig.

Han hadde nemlig startet å trene på denne distansen tidligere samme år. Egentlig var det 400-meter-løper han var, men treneren Zygmunt Zabierzowski fikk lurt ham med. Han overbeviste nemlig sin cubanske elev om at han kunne gjøre en glitrende jobb som fartsholder, eller såkalt hare.

Sterke tider

Men Juantorena hadde mer inne enn som så. Han tok føringen fra start av i finalen på 800-meter, og ledet store deler av løpet. I mål var han først av alle, på tiden 1.43,50. Den tiden ville gitt soleklart OL-gull i Beijing for fire år siden.

Det var ny verdensrekord.

Historisk dobbel

Tre dager etterpå sto favorittdistansen for tur: 400-meter. Selvsagt vant han også den. Tiden 44,26 var den raskeste i lavlandet noensinne. Samme tid ville gitt sølvmedalje i Beijing-OL i 2008. Kun én løper, LaShawn Merritt, har løpt fortere i år.

Den historiske dobbelen, som aldri før eller siden har blitt kopiert, var et faktum.

Les videre under bildet!

Alt må klaffe

For å klare noe slikt, må man inneha en svært sjelden kombinasjon av eksplosiv styrke og utholdenhet, mener Rodal.

– Hvis jeg som 800-meterløper skulle ha blitt bedre på 400-meter, måtte jeg trent mye styrke og eksplosivitet. Med mine 187 centimeter og 80 kilo var jeg tung nok, men jeg måtte ha plusset på 5-10 kilo med muskler for å bli rask nok. Det var ikke aktuelt, sier Rodal.

For ordens skyld: da Rodal tok OL-gull på 800-meter i Atlanta i 1996, var det Michael Johnson som ble OL-mester på 400-meter.

– For å klare en slik kombinasjon, må alt også klaffe. Det er innledende heat, semifinaler og finale på 800-meter, og enda ett ekstra heat på 400-meter. Timeplanen vil også være ekstremt vanskelig å få til å gå opp, så en slik dobbel får vi nok ikke se igjen med det første, sier Rodal.