– Det er det største jeg har gjort i karrieren, jubler Alexander Kristoff til NRK.
De fleste spådde at Edvald Boasson Hagen var Norges største medaljehåp i OL, men Kristoff selv har hele tiden sagt at han kunne gjøre det vel så skarpt. Det fikk han helt rett i.
Spurtet inn til bronse
Den forventede massespurten ble det aldri noe av. I stedet ble det satt et tidlig brudd som Kristoff ble med hele veien.
100 meter fra mål spurtet nordmannen for alt det var verdt - og sikret bronsemedaljen.
– Jeg var sliten etter å ha sittet i brudd hele veien, men følte likevel jeg hadde kontroll. Jeg visste jeg var en av de raskeste av de rundt meg i en slik spurt, og tok sjansen, forteller Kristoff.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Her få Alexander Kristoff utdelt bronsemedaljen sin.
Gull til veteran
Da Kristoff spurtet inn til bronse hadde Alexander Vinokourov og Rigoberto Uran for lengst avgjort kampen om gull- og sølvplassen. De to stakk fra bruddet omtrent seks kilometer fra mål, uten at noen tok opp jakten.
39 år gamle Vinokourov bestemte seg for å avslutte karrieren med et brak, og ristet av seg colombianeren omtrent 100 meter fra mål.
Alexander Vinokourov tok gull, mens Urán tok sølvet.
28 år siden forrige sykkelmedalje
Da en glad og tydelig stolt Kristoff fikk bronsemedaljen rundt halsen etter rittet endte han også 28 års ventetid for Norge.
Man må nemlig helt tilbake til Dag Otto Lauritzens bronse på fellesstarten i 1984 for å finne en norsk OL-medaljevinner i sykkel.
– Jeg er nødt å takke Lars Petter (Nordhaug) for denne medaljen, sier Kristoff til NRK.
Nordhaug jaktet ned bruddet og la seg sammen med lagkameraten Kristoff. Der diskuterte de seg frem til en taktikk som fungerte perfekt.
– Dette var helt enestående av Kristoff. Alexander kjørte fornuftig og lurt, helt utrolig bra, sier Kurt Asle Arvesen i NRK-studio.
Norsk jubel langs løypa
Det var naturlig nok ekstremt mye jubel og høyt lydnivå blant de mange norske tilskuerne i London da Kristoff tok tredjeplassen.
Mange nordmenn har tatt turen for å følge syklistene, men en av de som jublet høyest var toppidrettssjef Jarle Aambø.
– Dette var utrolig moro. Jeg vil gratulere på vegne av hele troppen, sier Aambø.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Alexander Vinokourov jubler i det han skjønner at han har vunnet OL-gull.
Foto: Christophe Ena / ApBoasson Hagen sjanseløs
Edvald Boasson Hagen var Norges kaptein og den Kristoff egentlig skulle kjøre for, men han kom seg aldri med bruddet som stakk tidlig.
De fleste forventet nemlig at hovedfeltet skulle klare å ta igjen bruddet. Derfor ventet både Boasson Hagen og den store forhåndsfavoritten Mark Cavendish med å gå. Men de fikk aldri til noe skikkelig angrep, og bruddet fikk gå helt inn.
– Det er slik sykkelsporten er. Det handler om å være på rett sted til rett tid. Det er i hvert fall ikke flaks. Sykkelsporten har denne typen dramatikk, og det er utrolig moro, sier Jarle Ambø.
Britisk skuffelse
Britene stilte med det som på forhånd så ut som et svært sterkt lag. Cavendish hadde med seg de to beste sammenlagtrytterne i Tour de France som hjelperyttere, Bradley Wiggins og Chris Froome.
Men det britiske laget falt helt sammen. Cavendish ble liggende bak i hovedfeltet og vente på sin sjanse, som aldri kom. Da både Froome og Wiggins måtte gi seg mot slutten av rittet, var slaget allerede tapt.