Norge - Brasil - Karoline Dyhre Breivang (rød ring) leder an i kampropet før kvartfinalen mot Brasil. Hun leder ropingen før hver kamp, men ikke alle spillere får med seg det hun sier. - Foto: Anders Rove Bentsen / NRK

Karoline Dyhre Breivang (rød ring) leder an i kampropet før kvartfinalen mot Brasil. Hun leder ropingen før hver kamp, men ikke alle spillere får med seg det hun sier.

Foto: Anders Rove Bentsen / NRK

Selv spillerne kan ikke Norges superhemmelige kamprop

LONDON (NRK.no): Håndballandslaget for kvinner har hatt det samme kampropet siden 1960-tallet. Likevel er det bare et knippe utvalgte spillere som vet hva som ropes.

  • Se OL-finalen i håndball på NRK1 og i NRK nett-tv kl 21.30 lørdag

Du har kanskje lagt merke til det før hver OL-kamp: Håndballjentene står fremoverbøyd i en halvsirkel ansikt til ansikt med motstanderen og fyrer avgårde et kamprop som både skal skremme og engasjere.

Drillen er at Karoline Dyhre Breivang roper og resten av laget svarer.

Det spesielle er at lagvenninnene som svarer, ikke vet hva Dyhre Breivang sier.

Vet ikke hva hun sier

– Jeg vet ikke hva hun sier. Jeg bare skriker til svar, innrømmer en lattermild Gøril Snorroeggen overfor NRK.no.

– Jeg er faktisk ikke en gang sikker på hva jeg svarer. Det er noe hoiing. Hva Karo roper aner jeg ikke, gliser Camilla Herrem.

– Det er bare de som er i kapteinsteamet som vet hva som sies, forklarer «Karo».

Karoline Dyhre Breivang - Karoline Dyhre Breivang er sjef for håndballjentenes kamprop. Det er bare hun og et par andre på laget som vet hva hun sier før kampstart. Her fra et pressetreff tidligere i uken. - Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Karoline Dyhre Breivang er sjef for håndballjentenes kamprop. Det er bare hun og et par andre på laget som vet hva hun sier før kampstart. Her fra et pressetreff tidligere i uken.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Yrkeshemmelighet

Journalistene får i hvert fall ikke vite noe.

– Kampropet er hellig og noen hemmeligheter må vi ha for oss selv, sier Dyhre Breivang lurt.

– Dere får heller høre nøyere etter neste gang.

Hun omtaler kampropet som en yrkeshemmelighet og kaller det en kulturarv.

– Det har vært i landslaget i generasjoner, sier hun.

1960-tallet

Ifølge suksesstrener og tidligere landslagsspiller Marit Breivik startet det til og med før hennes tid.

– Det var en del av opplæringen da jeg debuterte i 1975. Jeg tror det henger igjen fra 1960-tallet, sier Breivik.

Det har aldri vært tilfeldig hvem som får ansvar for å gire opp lagvenninnene til kamp.

– Laget har alltid en eller to som er god til å rope. Det er ikke alltid kapteinen, men vedkommende må kunne samle jentene.

– Nå er det «Karo», og det er ikke sikkert hun vil lære bort kampropet før hun finner en god arvtager, smiler Breivik.

– Kan du røpe noe av det som blir sagt?

– Nei, det hører til det indre leirlivet i laget.