Bisletthelten som kollapset fra OL-gullet

Det var kanskje den største av alle de store friidrettskveldene på Bislett.

14. juli 1965 senket australske Ron Clarke verdensrekorden på 10.000 meter med utrolige 34,6 sekunder.

Foran et taktfast klappende Bislett-publikum løp Clarke inn til 27.39,4.

Rekorden var den første av fire verdensrekorder på 10.000 meter satt på Bislett; ingen annen friidrettsarena har flere.

Var storfavoritt i OL

27.39,4 var fortsatt gjeldende rekord da Ron Clarke tre år senere reiste til OL i Mexico by.

Han hadde også verdensrekorden på den halve distansen, etter at han 5. juli 1966 senket rekorden med 7,6 sekunder til 13.16,6.

I Mexico skulle han forbedre bronsen han tok på 10.000 meter i Tokyo-OL i 1964.

Artikkelen fortsetter under videoen.

OL i høyden

OL i 1968 gikk i Mexico by, 2240 meter over havet, den største høyden et sommer-OL noen gang er arrangert på.

Clarke hadde forberedt seg godt til å løpe i høyden. Han hadde drevet høydetrening i Alpene og trodde selv han hadde akklimatisert seg skikkelig.

Starten på 10.000 meterfinalen gikk også i et uvanlig rolig tempo.

5000-meterpasseringen var på den svakeste tiden i noe OL siden Paris i 1924.

Ledet med to runder igjen

Da det var igjen to runder av løpet, 800 meter før mål, lå Clarke i teten.

– Jeg hadde aldri følt meg bedre i noe løp, forteller han.

Så gikk noe galt. De andre løperne i feltet økte farten, og Clarke begynte å vakle.

Han husker ingen ting av den siste runden, som han løp på 90 sekunder, mens «jeg vanligvis ville løpt på 64».

Kollapset over mållinjen

De siste meterne var han helt grå i ansiktet og i det han krysset mållinjen kollapset han.

En kommentator i Los Angeles Times skrev at det var folk på likhuset som så sunnere ut enn Clarke etter at han kom i mål.

Det australske lagets lege, Bryan Corrigan, spratt opp fra sitt sete på tribunen og stormet bort til Clarke.

Løperen lå bevisstløp på banen i ti minutter, mens en gråtende doktor Corrigan ga ham oksygen.

– Jeg var redd for at han skulle dø. Det vi ikke visste var at han hadde pådratt seg en hjerteskade, og sprukket en klaff som kontrollerer hjertemuskelen, forteller Corrigan.

Clarke ble fraktet ut av banen på båre, og det var usikkert om han ville komme seg gjennom den påfølgende natten i live.

Fikk likevel OL-gull

Utrolig nok kom Clarke seg fort, og deltok på 5000-meteren bare få dager senere.

Der løp han i til 5. plass, men var sjanseløs mot de afrikanske løperne som hadde bodd og trent i høyden hele sitt liv.

Hjertefeilen, og alderen, gjorde at Clarke aldri fikk noen ny sjanse til å vinne OL-gull.

Likevel har han i dag et OL-gull på veggen hjemme på Gullkysten.

Atleten Clarke beundret mer enn noen andre, tsjekkiske Emil Zatopek, ga ham noen år etter Mexico-kollapsen en pakke på flyplassen i Praha.

– Pass på denne. Du fortjener den, sa den tsjekkiske løperlegenden til den australske løperlegenden.

Zatopek vant gull på 10.000 meter i London-OL i 1948, og tok gull på 5000 meter, 10.000 meter og maraton i Helsinki-OL fire år senere.

I pakken som Clarke fikk, var gullmedaljen fra 10.000-meteren fra Helsinki.

Ble politiker

Etter at ha la opp som løper bodde Ron Clarke og hans kone Helen i 14 år i Europa.

I 1995 flyttet han tilbake til Australia og bosatte seg i Gold Coast, like sør for Brisbane på Australias østkyst.

Gold Coast er blant annet hjem for en stor gruppe norske studenter, og i 2004 ble Ron Clarke valgt til borgermester i byen.

Fire år senere ble han gjenvalgt av de 600.000 innbyggerne i Gold Coast, en jobb han satt i til han trakk seg 27. februar i år.

Selv om han er blitt 75 år, og med et hjerte som sviktet ham i tynnluften i Mexico by for 43 år siden, er Clarke fortsatt aktiv.

Grunnen til at han trakk seg som borgermester i Gold Coast er at han stilte til valg til delstatsparlamentet i Queensland 24 mars i år, et valg han tapte.

For de som var på Bislett julidagen for 47 år siden, vil han derimot alltid være en vinner. 27.39,4.

Se innspurten på 10.000 meter i Mexico-OL i 1968.