Hopp til innhold

Telenor klar for forhandlinger i Myanmar

Telenor regner med å starte forhandlinger om å bygge ut telenett i Myanmar snart. Utbyggingen er dermed flere måneder på overtid.

Sjef for Telenor i Myanmar, Petter Furberg

Petter Furberg tror Telenor kommer i havn med lisensen i Myanmar innen nyttår.

Foto: Anne Cecilie Remmen / NRK

Presidenten i Myanmar har signert den nye telekom-loven. Dermed er det siste hinderet passert for at norske Telenor skal få utvikle telenettet i det underutviklede landet i Asia.

Loven ble overraskende stoppet av presidenten tidligere i høst, men nå er altså formalitetene i orden og Telenor kan starte med reelle drøftelser og gjennomgang av lisensen.

Les også: Myanmar-lisens drøyer for Telenor

– Nå venter vi på de detaljerte telecom-reguleringene og de faktiske lisensbetingelsene før vi kan ta endelig beslutning om å akseptere lisensen, sier administrerende direktør Petter Furberg i Telenor Myanmar til NRK.

Internasjonal konkurranse

Telenor fikk i juni det foreløpige tilslaget på konsesjonen til å bygge ut telenettet i Myanmar.

Telenor og Ooredoo (fra Quatar) ble innstilt som de to internasjonale selskapene som vil kunne få mobillisenser i Myanmar. Landet har ikke et nasjonalt nett og en mobillisens kan være en gullgruve i et land med 60 millioner innbyggere hvor nesten ingen har mobil.

På alle gatehjørner og langs landeveiene sitter kvinner som selger tellerskritt til forbipasserende. De går en uviss om ikke ny fremtid i møte når folk får mobiltelefon etterhvert. Telenor-sjefen regner med at mange av disse kvinnene vil jobbe for dem, ved å selge SIM-kort.

Telenor regner med å sysselsette rundt 3000 medarbeidere etterhvert.

Petter Furberg i Myanmar.

Myanmar-sjef Petter Furberg tror mange av telefondamene kommer til å jobbe for Telenor.

Foto: Ann Cecilie Remen / NRK

Ikke et nett, men mange

Etter å ha vært et lukket militærregime i 50 år, er landet vanskjøttet og mangler det meste.
Les også: Telenor vil satse i Myanmar

Landet har ikke et enhetlig nasjonalt telenett og mangler internasjonal roaming-avtale. Det dårlige tele- og datanettet som finnes, er drevet av et statlig teleselskap, og det er ulike nett for forskjellige deler av landet. Skal man bruke mobiltelefon i landet må man kjøpe SIM-kort etter hvor man oppholder seg. Bare ti prosent av befolkningen har mobiltelefon, og det er et stort utviklingspotensiale.

Jente som selger telefontid, Myanmar

Folk flest har ikke mobiltelefon. Overalt langs veiene og på gatehjørnene sitter telefondamer og jenter og selger telefontid.

Foto: Myanmar / NRK

– Jeg antar at prosessen vil gå greit fremover og at vi har en lisens før utgangen av året, sier Furberg.

Telenor satser ute

Telenor har ikke gått ut med tall på hvor stor investering som kreves, men analytikere har anslått et sted mellom 8-12 milliarder kroner. Mer og mer av Telenors virksomhet er i utlandet og selskapet var blant de første internasjonale telegigantene til å satse i Asia. Det norske selskapet er tungt inne i blant annet Malaysia, Bangladesh, Pakistan, India og Thailand.

På pressekonferansen som Telenor holdt i Oslo i dag, kom det frem at selskapet ikke er fornøyd med inntjeningen i Norge, men at flere av utenlandsinvesteringene begynner å bli lønnsomme.

Les også: Landminer og konflikter møter Telenor i Myanmar :

Det er store muligheter for å tjene godt på investeringen, men det er også store muligheter til å støte på utfordringer og uforutsette kostnader og hindringer i det underutviklede landet .

Les også: – Mange er skuffet over the Lady :

Et vanskjøttet land

Myanmar mangler alt: Strøm, bankvesen, veier og infrastruktur. Landet er i tillegg preget av konflikter mellom befolkningsgrupper, undertrykking og forfølgelse. Demokratiseringsprosessen går fremover, men den er skjør. I grenseområdene i nord er landminer lagt ut av folkegrupper som ligger i konflikt med hverandre. Og stadig legges nye miner ut. Disse må ryddes før telemaster kan reises.

Les også: - Myanmar et spennende reisemål

Telenor har forpliktet seg til å bygge ut hele landet, og sier de har åtte måneder på seg etter at alle forhandlingene er sluttførte. Det betyr at Telenor skal være oppe og gå i Myanmar i løpet av neste sommer. Hvordan de skal løse landmine-problematikken er ennå uvisst. Hvem skal betale, og hvem skal rydde?

Telenor har tidligere sagt at medarbeidernes trygghet er viktigere enn å få hele landet bygget ut.

Spørsmålet er om myndighetene i landet er enige i det.