Cameron gjør det klart at han vil si blankt nei til en slik finansskatt med mindre den blir innført globalt. Dermed går han igjen mot tungvekterne Tyskland og Frankrike, som har presset på for en slik avgift i EU. Britenes statsminister er imot, fordi han frykter at en avgift på transaksjoner skal ramme Londons finansdistrikt hardt.
Cameron er allerede i konflikt med sine europeiske naboer fordi han på toppmøtet i Brussel i desember sa nei til endringer i EUs lover for å sikre strengere budsjettkontroll.
– Ideen om en ny europeisk skatt som ikke skal gjelde andre steder, synes jeg ikke er fornuftig, derfor vil jeg blokkere den, sa Cameron i et intervju med BBC søndag.
Frykter skatteflukt
Storbritannia frykter at banker og finansinstitusjoner som opererer fra London, med en slik avgift i EU vil rømme til land som Sveits og Kina.
– Med mindre resten av verden på samme tid ble enige om at vi skal ha en slags skatt, kommer vi ikke til å støtte det, slår statsministeren fast.
Frankrikes president Nicolas Sarkozy lovet fredag at han vil fortsette å presse på for å innføre skatt på kjøp og salg av aksjer, selv uten støtte fra europeiske partnere.
– Hvis franskmennene selv ønsker å innføre skatt på transaksjoner i sitt eget land, burde de bare gjøre det, sa Cameron.
Robin Hood
EU-kommisjonen lanserte planene om å skattlegge finansielle transaksjoner i september i fjor, en skatt som har blitt døpt «Robin Hood-skatt». I henhold til planen vil transaksjoner med aksjer og obligasjoner skattlegges med 0,1 prosent, mens derivater pålegges en skatt på 0,01 prosent.
Forslaget er inspirert av ideen til den amerikanske økonomen James Tobin, som mente en skatt på valutatransaksjoner ville virke stabiliserende på finansmarkedene og hindre spekulasjon.
Forslaget skal diskuteres når Tysklands statsminister Angela Merkel møter Sarkozy i Berlin mandag.
Frankrike og Tyskland har lenge presset på for å få verdens største økonomier i G20 til å vedta en mindre avgift på finanstransaksjoner. Dette mener landene vil være en mekanisme som tvinger markedene til å være med på å betale de offentlige tiltakene i gjeldstyngede økonomier.