EUs krisefond er i dag på 440 milliarder euro, men fordi tre land – Hellas, Irland og Portugal – allerede har fått hjelp gjennom det, vil det ikke stort nok dersom nok et stort land, for eksempel Italia eller Spania, skulle trenge kriselån.
– Vi overveier muligheten for å styrke EFSF (European Financial Stability Facility), sier EUs økonomikommissær, Olli Rehn, i et intervju med den tyske avisen Die Welt mandag.
– Den nåværende krisen er en alvorlig kombinasjon av statsgjeldskriser og svakhet i finanssektoren. Vi kan ikke løse det ene problemet uten å løse det andre, sier han.
- LES OGSÅ: Eurolandene vurderer utvidet krisefond
- LES OGSÅ: Italienske banker nedgraderes
Strides internt
EU har allerede satt i gang arbeidet med å styrke krisefondet, men det er stor uenighet innad i EU om hvilken rolle Den europeiske sentralbanken (ECB) skal spille i dette arbeidet.
Blant annet i Tyskland og også innad i ECB er skepsisen stor til å binde opp mer av sentralbankens midler i hjelp til kriserammede banker og euroland.
I finansmarkedene har usikkerhet om EUs evne til å ta grep om gjeldskrisen trukket kursene kraftig nedover den siste tida.
Frykter kjedereaksjon
Samtidig får EU hard kritikk utenfra for manglende handlekraft i saken. USAs finansminister Timothy Geithner var denne helgen usedvanlig krass i sin kritikk av EU. Den europeiske gjeldskrisen er svært farlig, mener han.
– Trusselen om en flodbølge av misligholdte lån og banker i krise må elimineres. Skjer ikke det, undergraves hele den øvrige innsatsen som er gjort i både Europa og resten av verden, sa Geithner lørdag.
Ifølge ham må ECB få en mer sentral rolle i bekjempelsen av gjeldskrisen.
Også Det internasjonale pengefondet (IMF) la i helgen press på EU for å få styrket ECB.
– ECB er den eneste aktøren som virkelig kan skremme markedene, sa Antonio Borges, IMFs Europa-sjef, søndag.
- LES OGSÅ: Hellas lover å kutte
- LES OGSÅ: Irske banker trenger 24 mrd. euro
- LES OGSÅ: Portugal får kriselån fra EU og IMF
Femdobling på bordet
Ifølge analytikere må EUs krisefond økes til om lag 2.000 milliarder euro om det skal bli stort nok til å kunne tilby kriselån til for eksempel Italia eller Spania.
En høytstående europeisk tjenestemann antyder overfor nyhetsbyrået Reuters at en slik styrking av krisefondet er blant tiltakene som nå vurderes.
– Vi må finne en mekanisme for å forvandle én euro i krisefondet til fem, men vi har ennå ikke tatt noen avgjørelse om hvordan vi skal gjøre dette, sier han.
Flere kilder innad i EU understreker at det er mulig å styrke krisefondet uten å involvere ECB.