Volvo-avtalen kostet i 1978 1,4 milliarder kroner, men begge sider synes at det var for dyrt. Investeringen hadde i dag vært verdt 130 milliarder kroner.
Volvos tabbe var enda dyrere, oljen i avtalen var verdt 500 milliarder, ifølge Nordensnyheter.no.
Avtalen gikk ut på norsk deleierskap i det svenske Volvo-konsernet, mens Volvo skulle få blokk-andeler i norsk oljesektor.
Imidlertid gikk avtalen senere i vasken, nærmere bestemt januar 1979. Det var de svenske aksjonærene i Volvo som satte en stopper for samarbeidet, flertallet ønsket ingen norsk innblanding i den svenske bedriften.
Gullkantet oljefelt
Staten har tapt mer enn 130 milliarder på at det ikke ble noen Volvo-avtale og Volvo gikk glipp av det gullkantede oljefeltet "Gullfaks" i Nordsjøen.
Nordensnyheter.no har ikke beregnet industrielle spin-off-offekter inn i beløpet og har heller ikke beregnet den årlige avkastningen på en svært lønnsom aksje i det svenskeide Volvo AB med Renault som dominerende minoritetsaksjonær.
To selskaper
Volvo er i dag delt opp i to forskjellige selskaper med en rekke underselskaper.
Volvo AB, eid med 21,8 prosent av franske Renault, er nær knyttet til Svenska Handelsbanken og investeringsselskapet Industrivärden.
Det svenske Volvo omsatte for 248 milliarder svenske kroner i 2006 og økte overskuddet med 29 prosent til 16 milliarder kroner samme år.
Solgt til Ford
I 1998 ble Volvo Personvogner, Volvo PV, solgt til amerikanske Ford Motor Company.
Nordensnyheter.no skriver at Volvo PV omsatte for 150- 140 milliarder kroner i 2006 med et betydelig minusresultat mot pluss minus null året før. Ford selger en halv million Volvo-biler verden over hvert år.