I fjor benyttet én million svensker seg av tilbudet, som kort oppsummert innebærer følgende: En svensk huseier kan trekke fra 50 prosent av arbeidskostnadene fra skatten ved husholdningstjenester som vask og renhold, og håndverkstjenester til inntil 50.000 kroner. Når regningen skal gjøres opp, kan kunden trekke av fradraget, som det offentlige så betaler direkte til den som har utført tjenesten. I Sverige kalles det RUT/ROT-fradrag.
– Dette innførte vi i bransjer hvor vi har sett mye svart arbeid, i henholdsvis 2007 for husholdning og 2009 for byggkjøp. Nå ser vi at et dette har vært en viktig drivkraft for å redusere etterspørselen etter svart arbeid, og en holdningsendring, hvor folk viser vilje og forståelse rundt det å kjøpe hvitt. De svarte står bakerst i køen, sier Pia Blank-Thörnroos ved det svenske Skatteverket til NRK.no.
Sparer milliarder årlig
I en serie artikler har NRK.no avdekket hvordan det svarte arbeidet i nettopp håndverks- og renholdsbransjen har fått sterkere fotfeste etter EU-utvidelsen i 2004. I en ny Fafo-rapport, som ser nærmere på det polske arbeidsmiljøet i Oslo etter at grensene ble åpnet, sier over halvparten innen renhold og drøye en av fire innen bygg- og anlegg at de jobber svart. Skatteetaten har i en nylig avsluttet storoffensiv mot de to bransjene avdekket skatteunndragelser for over en halv milliard, hvor stadig mer innfløkte metoder tas i bruk. Men norske skattemyndigheter tror dette bare er toppen av isfjellet, og sier det nesten er umulig å kartlegge omfanget av svart arbeid på privatmarkedet fordi det er så lukket.
- HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalist her!
Samtidig er det ikke mer enn et knapt halvår siden ordningen som har gjort stor suksess i Sverige, ble foreslått for Stortinget – og nedstemt. Det var Fremskrittspartiet som la frem forslaget.
SIER NEI: leder i Finanskomitéen, Torgeir Micaelsen, vil ikke bekjempe skattekriminalitet ved å gi skatteletter for oppussing og renhold.
Foto: Harald Inderhaug / NRK– Det skrikes etter tiltak mot svart arbeid, og vi tror at et tiltak som dette er det som må til for å få bukt med svart arbeid i disse bransjene, i tillegg til at vi ser positive effekter rundt sosial dumping. Det er bare å se på resultatene i Sverige, sier Laila Marie Reiertsen, nestleder i Arbeids- og sosialkomitéen på Stortinget og en av iniativtakerne bak forslaget til Frp, til NRK.no.
- MER OM ORDNINGEN: Les Skattverkets rapport «RUO og ROT – om hvitt og svart»
Selv om det ikke kan slås fast nøyaktig hvor mye dette fradraget har tilført den svenske staten i form av inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift, er det ingen tvil om at det er snakk om milliardbeløp. Det svenske analyselskapet Industrifakta beregnet før ordningen ble innført at man kunne dra inn rundt tre milliarder svenske kroner årlig på dette. Bare i bygg- og anlegg omsettes det for 35 milliarder årlig, og opp mot halvparten av dette skal i utgangspunktet tilfalle staten – dersom det drives hvitt.
– Åtte av ti vil ikke ha svart
– Det kommer en større evaluering av denne ordningen som vil tallfeste dette nærmere, men det er ingen tvil om at vi snakker om flere milliarder, sier direktør ved Industrifakta, Rolf Persson, til NRK.no.
I en undersøkelse gjort av den svenske bedriftsorganisasjonen «Företagerna» høsten 2009 svarte åtte av ti spurte at andelen svart arbeid var reudsert. I tillegg svarte en av fire at de hadde økt personalstyrken. Ifølge Skatteverket ble det samme år etablert 12.000 nye arbeidsplasser som følge av dette fradraget, og der det spesielt innen renhold har vært en fremvekst av en langt mer lovlydig bransje. Ifølge Industrifakta har andelen svenske husholdninger som syns det er feil å snyte på felleskassen gått opp, fra 60 prosent før fradragene ble innført, til 90 prosent i 2010. Ifølge Sveriges Byggindustrier gir hver fradragskrone ut 1,40 kroner tilbake.
Et mer enn godt nok bevis på at skattelettet utraderer den svarte bransjen til fordel for den hvite og lovlydige, er svenske skattemyndigheter og bransjeorganisasjoner enig om.
– Der det tidligere var veldig vanlig å diskutere svart versus hvitt mellom selger og kjøper, er det nå slutt. Vi ser en helt annen holdning hos begge parter, og det er ikke lenger lønnsomt å drive svart. Det er bra for alle parter, i tillegg til at de som
FRA SVART TIL HVITT: I Sverige har etterspørselen etter svart arbeid i byggebransjen blitt redusert betraktelig etter at de nye reglene ble innført.
Foto: Berit Roald / Scanpixdriver hvitt slipper å konkurrere skjevt mot en stor andel svarte aktører som leverer skambud, sier Björn Welhagen i Sveriges Byggindustrier til NRK.no.
I fjor betalte svenske skattemyndigheter ut 13, 5 milliarder i slike avdrag. Det blir likevel feil å se seg blind på disse utgiftene, mener Persson i Industrifakta.
– De samfunnsøkonomiske effektene er for store til det. Man får et oppgjør med den svarte bransjen, man får sysselsatt flere som igjen genererer inntekter, det blir mindre sosial dumping. Vi har fått flere innvandrere og andre svake grupper inn på markedet.
– Jeg syns det er leit at Norge velger å se bort i fra dette. Det er to like land, og her har man en unik mulighet, sier Welhagen i Byggindustrien.
– Premiere hvitsnippkriminelle også?
De høye skatteutgiftene var likevel en av hovedårsakene til at Finansdepartementet anbefalte å stemme mot forslaget før sommeren. Departementet viser til den skriftlige begrunnelsen mot forslaget fra mai i år da NRK.no tar kontakt. Blant annet vises det til at skatteutgiftene trolig ville blitt langt høyere i Norge, som har en høyere andel boligeiere. I tillegg argumenteres det mot at forslaget representerer en skjevdeling i skattesymmetrien, og uheldige fordelingsvirkninger, fordi tjenestene brukes mer av ressurssterke, bemidlede nordmenn.
- HELE BEGRUNNELSEN: Les brevet fra Finansdepartementet her
Torgeir Michaelsen (Ap), leder for Finanskomitéen på Stortinget, mener det blir prinsipielt feil å bekjempe økonomisk kriminalitet som skatteunndragelser med skattelette.
– Det er snakk om store utgifter her. Hva med hvitsnippkriminelle som gjemmer unna store inntekter i skatteparadis, skal man belønne disse også? Vi må appellere mer til moralen til folk, for eksempel som vi har gjort ved å gjøre nordmann medansvarlig for momsunndragelse hvis vedkommende har betalt mer enn 10.000 kroner kontant til en oppdragsgiver som driver svart, sier Michaelsen til NRK.no.
– Hva med gevinsten disse utgiftene kan generere i andre enden?
– Jeg skal ikke avvise at det har vært visse effekter i Sverige, men jeg er veldig skeptisk til denne typen tiltak som attpåtil retter seg mot ressurssterke med god råd.
- ADVARER NORSK BYGGBRANSJE: – Ber du om Lada, får du Lada
VIL HA SAMME I NORGE: Audun Lågøyr i Byggenæringens Landsforening er oppgitt over at norske politiskere stemte nei til å innføre fradragsordningen for å bekjemte svart arbeid.
Foto: NBL / NRKI Norge har blant annet Skattebetalerforeningen, Byggmesterforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) tatt til orde for å innføre fradragsordningen. Direktør for næringspolitikk i BNL, Audun Lågøyr, er oppgitt over holdningen fra politikerhold.
– Med det omfanget svart arbeid har i Norge i dag, mener vi en ordning som gir husholdningen incentiver til å kjøpe lovlige tjenester er en god løsning som stimulerer de seriøse fremfor de useriøse. Erfaringene fra Sverige er veldig gode, og vi vil ha både pisk og gulrot. Det blir for lettvindt å peke på en skatteutgift på 13 milliarder, når totaliteten er så positiv på både skatteinntekter og konkurranseulempen i bransjen.